Nytt om GMO 20.06.2016
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Saker denne gangen:
- Debatten om godkjenning av maisen 1507 fortsetter (5 oppslag)
- Er GM-mat trygg? Hva med sprøytemiddelrester? (5 oppslag)
- Den norske debatten om TTIP vokser (3 oppslag)
- Diverse (5 oppslag)
SAK 1
Full forvirring om GM-mais 1507. Nationen 19.05.16
Er det lov å omsette den omstridte genmodifiserte maisen 1507, eller er det ikke? Miljødirektoratet finner det uproblematisk å importere og omsette denne maisen som dyrkes med bruk av et sprøytemiddel som er forbudt i Norge. Da KrF-representant Rigmor Eide nylig rettet spørsmål til miljøminister Vidar Helgesen om han også mente en eventuell tillatelse til å importere mais 1507 var i tråd med den norske genteknologiloven, var svaret tvetydig.
https://web.retriever-info.
Miljødirektoratet mener at 9 GMOer må anses som lovlige i Norge. Nationen 24.05.16
Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Bjarte Rambjør Heide, viser til en uttalelse fra regjeringen i november 2014. På denne bakgrunnen hevder han at 9 GMOer, deriblant mais 1507 må anses å være godkjente i Norge.
https://web.retriever-info.
Bioteknologirådet (BTR) mener at mais 1507 må forbys. Nationen 28.05.16
Nylig anbefalte Miljødirektoratet (MD) å ikke legge ned forbud i Norge mot den genmodifiserte mais-sorten 1507. MD mener at maisen 1507 ikke utgjør noen helse- og miljørisiko i Norge, og at det i tillegg ikke er forhold knyttet til samfunnsnytte, bærekraftig utvikling eller etikk som gir grunnlag for et forbud. BTR er uenige i det siste.
-Regjeringen bør ikke høre på MDs råd om GMO-maisen 1507, mener Kristin Halvorsen, leder av BTR. -Genmodifiserte planter som ikke innfrir genteknologilovens krav om bærekraft og etikk, skal forbys i Norge, sier hun. Hvis regjeringen følger anbefalingen fra MD, kan dette bli den første genmodifiserte planten som myndighetene aktivt tillater for import og bruk i fôr i Norge.
https://web.retriever-info.
Forsker Fern Wickson advarer mot godkjenning av mais 1507. Nationen 08.06.16
Fern Wickson, forsker ved GenØk, har forsket på prosesser rundt godkjenning av GMOer. Hun viser til genteknologiloven, og mener Miljødirektoratet (MD) tolker loven på en underlig måte. Loven stiller krav om aktivt bidrag til bærekraft, samfunnsnytte og etikk for at en GMO skal godkjennes. Mais 1507 innfrir ikke disse kravene. MD argumenterer omvendt, altså passivt, og hevder at mais 1507 trolig ikke vil hindre bærekraftig utvikling i Norge, og derfor kan tillates. Det er kun søkt om import av mais 1507 til Norge, ikke dyrking. Wickson stiller også spørsmål ved hvilket grunnlag MD har for å vurdere forholdene der 1507 blir dyrket. https://web.retriever-info.
Hva gjør en GMO samfunnsnyttig? Forskning.no 27.05.16
Arne Holst-Jensen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet og medlem av Bioteknologirådet (BTR), konkluderer med at GM-mais 1507 ikke er mer samfunnsnyttig enn annen mais. Han tolker imidlertid genteknologiloven slik at en GMO kan godkjennes så lenge den ikke er mindre samfunnsnyttig og bærekraftig enn alternativet. Han stiller også spørsmål ved hva samfunnsnytte egentlig er, og hvor vidt begrepet skal tolkes. BTR behandlet søknaden om mais 1507 i 2013, og konkluderte med forbud. Holst-Jensen peker på at dagens BTR ikke har uttalt seg om Mais 1507.
http://forskning.no/meninger/
SAK 2
GM-mat er trygg. Morgenbladet 20.05.16
En 400 sider lang rapport fra det amerikanske National Academies of Sciences, Engineering and Medicine har gjort opp status for forskningen på genmodifiserte vekster og planter og konkludert med at GMOer er trygge. Forskerne har gått gjennom 900 publikasjoner, hørt 80 ekspertforedrag og deltatt i 15 seminarer i arbeidet med rapporten. Tage Thorstensen, som forsker på plantehelse ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Ås, hilser rapporten velkommen. Han hevder at rapporten viser sannheten om GMO. GMO-skeptikere mener derimot at rapporten er mangelfull, og at den ikke viser hele bildet. Rapporten har vakt oppsikt, og er omtalt i mange nasjonale medier.
https://web.retriever-info.
Heidi Norby Lunde: GMO-skeptikere er kunnskapsløse. Nationen 25.05.16
Etter en GMO-positiv kronikk av Heidi Nordby Lunde (stortingsrepresentant fra Høyre) kom det et motinnlegg som hun svarer på i denne artikkelen ved å vise til rapporten som er omtalt i forrige oppslag. Hun hevder også at GMO-skeptikere er kunnskapsløse, og at de står alene uten vitenskapelig grunnlag for synspunktene sine.
https://web.retriever-info.
Aina Bartmann svarer Heidi Nordby Lunde. Nationen 27.05.16
I sitt svar til HNL gjør Bartmann rede for det organisatoriske, det vitenskapelige og det samfunnsmessige grunnlaget for GMO-Nettverket og fôr. Hun viser til et opprop fra 313 uavhengige forskere, om at det ikke er konsensus om at GMO er trygt. Det er et stort problem at mesteparten av den sikkerhetsmessige forskningen på GMOer er utført av industrien selv, og at uavhengige forskere ikke får tilgang til forskningsmateriale. Hun gjør også rede for de strukturelle konsekvensene av et enda mer industrialisert landbruk, som de GM-baserte dyrkingsmåtene er eksponent for.
https://web.retriever-info.
GMO-dyrkingens sprøytemiddelbruk får liten oppmerksomhet. Forskning.no 24.05.16
Thomas Bøhn, forsker ved GenØk, Senter for Biosikkerhet, setter fokus på sprøytemiddelbruken i det moderne landbruket, og spesielt i forbindelse med dyrking av GMO. – Sprøyting i vekstsesongen gjør at plantene tar opp mer giftstoffer. -De sniker seg inn uten lukt og smak, både i fôr og mat, skriver Thomas Bøhn. Han peker på problemet med økende sprøyting fordi skadeorganismer utvikler resistens. Sprøytemiddelrester i GMOer har til nå vært oversett av kontrollmyndigheter her i landet. Både mennesker og husdyr har i dag en viss mengde slike rester i kroppen. Forsøk med vannlopper viser økt dødelighet ved eksponering mot sprøytemidler. Bøhn utfordrer politikere til å ta fatt i denne problemstillingen og avslutter med tre forslag til hvordan dette kan gjøres.
http://forskning.no/meninger/
Det mest vanlige sprøytemiddelet Glyfosat taper terreng. Ren mat (Oikos) 17.06.16
-Verdens mest solgte sprøytegift mot ugras har hittil vært regnet som et harmløst vidundermiddel, skriver journalist Kari Gaasvatn. Men nå kommer vitenskapen selv med advarsler og ny kunnskap. Gaasvatn omtaler en stor tysk undersøkelse som viser at folk flest har Glyfosat i urinen, og hun viser til økende forekomster av kreft i områder i Brasil og Argentina der det sprøytes mye. Striden mellom ekspertene startet for alvor i mars i fjor i forbindelse med at godkjenningen av Glyfosat skulle forlenges i EU. I slike situasjoner, når eksperter er uenige, hevder hun at føre-var-prinsippet skal tas i bruk, et prinsipp som gjelder i Norge og i EU. Å være føre var er myndighetenes ansvar på vegne av befolkningen.
https://web.retriever-info.
SAK 3
I denne saken vises også til Nytt om GMO/ 36, sak 5
Hvorfor er TTIP viktig for Norge? VG Nett 03.06.16
Artikkelen gir en oppsummering av hva TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) dreier seg om. Det hevdes at TTIP grovt sett kan deles i to hovedområder – markedsadgang og mindre byråkrati/regler. Matsikkerhet og dyre- og plantehelse er et vanskelig punkt. Hormonbehandling i kjøttproduksjon og genmodifisering av planter og mat er to eksempler der regelverket er ulikt og skepsisen for å myke opp er stor i Europa.
For Norge er spørsmålet om vi må godta reduserte standarder og tollfrihet på importerte landbruksvarer for at våre eksportnæringer skal få tilgang til de store markedene.
http://www.vg.no/nyheter/
TTIP åpner for at medlemsland kan bli saksøkt. URIX, Nrk 2, 19.05.16
I følge den framforhandlede avtaleteksten skal utenlandske selskaper kunne saksøke en nasjon for manglende markestilgang. Dersom vi ikke ønsker å ta inn et produkt fra et annet TTIP-land til landet vårt, risikerer vi at produsenten vil kreve milliarder i erstatninger fra Norge.
https://tv.nrk.no/serie/urix/
Småbrukarlaget med appell mot TTIP. Norsk Bonde- og Småbrukarlag 03.06.16
Leder i Småbrukarlaget, Merete Furuberg, holdt appell foran Stortinget 03.06.16. Hun kritiserer EU for å være et kynisk kommersialisert system som nå bekrefter sin makt, og avskaffer vårt folkestyre. Hun tar utgangspunkt i et hastevedtak i Stortinget om europeisk finanstilsyn, og setter dette i sammenheng med TTIP.
http://www.smabrukarlaget.no/
DIVERSE
GMO gir ikke større avlinger. Nationen 21.05.16
Den mye omtalte rapporten fra det amerikanske National Academies of Sciences, Engineering and Medicine (se første oppslag under sak 2) konkluderer også med at GMO ikke gir større avlinger enn konvensjonelle dyrkingsmåter.
http://www.nationen.no/
GM-laks godkjent i Canada. Kyst.no 20.05.16
Den genmodifiserte laksen fra Aqua Bouty ble godkjent i USA i november 2015. Det skapte mye diskusjon i media. Laksen er nå også godkjent i Canada. Den vokser svært mye fortere enn konvensjonell laks (se bilde i artikkelen). Det blir også lov å bruke fôrråvarer fra GM-laksen i dyrefôr. Selskapet er minst ett år fra å lansere laksen på markedet, men har nå fått grønt lys for å jobbe videre mot dette målet.
http://kyst.no/nyheter/gmo-
Svensk GMO godkjent. Nationen 14.06.16
Oppslaget dreier seg om godkjenning av et patent, ikke dyrking eller omsetning av GMO, og det dreier seg om patent på en genmodifisert sukkerbete. Det er første gang på 12 år at de svenske patentmyndighetene godkjenner patent på en GMO-vekst. Planten er utviklet og dyrket fram i laboratorium. Den er ikke forsøksplantet. Selv om det finnes mulighet for forsøksdyrking av genmodifiserte planter i Sverige, har det ikke blitt gjort med beten ennå. Det foreligger heller ingen planer for det i øyeblikket. http://www.nationen.no/
Felleskjøpet satser på GMO-fri soyaimport. Nationen 21.05.16
Som andre europeiske land importerer Norge soya til dyrefôr, skriver Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet. Men soya utgjorde i 2015 bare ca10 prosent av innholdet i norsk kraftfôr. Derfor blir et ensidig fokus på soya feil. I Norge kan vi dyrke andre vekster som gras, hvete, bygg og havre, men selv om vi utnytter alle tilgjengelige grasressurser må vi importere mat og råstoff til kraftfôr. Uten tilgang til importerte fôrråvarer ville husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet. Norges soyaimport utgjør bare 0,35 prosent av verdens totale produksjon, men i «nisjemarkedet» for ikke-GMO soya er vi en stor aktør. Norge kjøper hele 17 prosent av all bærekraftig produsert soya globalt. Og uten denne etterspørselen etter bærekraftig soya, ville ikke produsentene ha noen grunn til å tilby det.
https://web.retriever-info.
Bayer vil kjøpe Monsanto. Bondebladet 23.05.16
Det tyske agrokjemiske selskapet Bayer vil kjøpe Monsanto, og har budt 122 dollar per aksje. Det verdsetter selskapet til svimlende 62 milliarder dollar – eller 516 milliarder norske kroner. Konkurranse mellom Bayer og BASF har drevet kursen i været, og budet er 37 prosent over det aksjekursen var da børsen stengte 09.05.16. Bayer er et tysk kjemisk og farmasøytisk konsern, mens Monsanto er særlig kjent for Roundup og GMO-frø. -Oppkjøpet av Monsanto vil være en mulighet til å skape en global leder innenfor landbruk, skriver Bayer på sin hjemmeside.
http://www.bondebladet.no/
