Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]

Saker denne gangen:

1. Nettverkssamling for skolering og inspirasjon 12-13. april (1 oppslag)
2. Debatt etter at Miljødirektoratet anbefalte godkjenning av maisen 1507 (3 oppslag, også tidligere oppslag i Nytt om GMO/ 34)
3. Om genredigering, som var tema på Næringslivsdagen som ble arrangert av Forskningsrådet og Aftenposten i Oslo 19.04.16 (4 oppslag)
Diverse (3 oppslag)

SAK 1
Nettverkets samling på Kringler gjestegård 12-13. april
Målet med samlingen var inspirasjon og skolering for egne organisasjoner. Ca 30 representanter fra medlemsorganisasjonene fikk første dagen høre foredrag om de nyeste genteknikker og hvor GMO-forskningen står idag. Deretter om mediebildet i GMO-sammenheng og praktisk trening i å møte media. Dag to handlet om GMO og politikk, sett fra Stortinget, næringslivet og forbrukerperspektiv. Diskusjonene under seminaret ble ellers i stor grad preget av Miljødirektoratets anbefaling fra 01.04.16 om å tillate GM-maisen 1507.
https://www.facebook.com/neitilGMO/photos/a.261597613898424.63004.261593093898876/1075543879170456/?type=3&theater

SAK 2
GenØK sterkt kritisk til Miljødirektoratets anbefaling av mais 1507 til import. Klassekampen 15.04.16
Direktør Anne I. Myhr og forsker Frøydis Gillund (begge ved GenØk) hevder at Miljødirektoratet i sin tilråding om godkjenning av GM-maisen 1507 trekker konklusjoner som ikke samsvarer med kriteriene for samfunnsnytte, bærekraft og etikk i den norske genteknologiloven. – Det er paradoksalt at samtidig som at flere land nå velger å følge Norges eksempel og kreve en vurdering av samfunnsaspekter ved bruk av GM-planter, så velger Miljødirektoratet, som etter norsk lov er pålagt å ta hensyn til slike forhold, å tillegge disse kriteriene svært liten betydning, sier forfatterne. Maisen 1507 skal dyrkes med bruk av sprøytemiddelet glufosinat-ammonium som er forbudt i Norge, og skal fases ut av EU i løpet av 2017 pga giftighet. Det dreier seg om akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr og mennesker, inkludert mulige skader på forplantningsevne og foster, samt negative konsekvenser for artsdiversiteten i dyrkingsområder. Forfatterne oppfordrer myndighetene til å ta genteknologiloven på alvor og forby import av denne GM-maisen.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=e94477f2c8b77c5681f86db1584f2e3e&d=05501020160415289786&s=55010

Bondelaget uforstående til MDs anbefaling av mais 1507. Bondebladet 14.04.16
– Dette er både overraskende og unødvendig fordi ingen verken trenger eller etterspør dette. Dyr, mennesker og natur trenger faktisk det motsatte, sier Birte Usland, Bondelagets talsperson for GMO i mat og fôr. Hun viser til at Mattilsynet i sin behandling av GMO-søknader skriver at sprøytemiddelforbudet ble innført i Norge «på grunn av stoffets betenkelige helsemessige egenskaper». – Hvis vi importerer denne maisen betyr det jo at andre mennesker og dyr andre steder i verden blir påført lidelser som vi ikke vil ha, sier Usland.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=084f15b2c05cfe2ca25b127dc7a362e1&d=05525320160414136055&s=55253

Hvem tar GM-regningen? Nationen 19.04.16
Miljødirektoratet (MD) skriver i sin anbefaling om godkjenning av maisen 1507 at det vil komme ekstrakostnader for samfunnet ved innføring. Årsaken er at det må settes i gang tiltak for å ivareta forbrukerhensyn, som igjen betyr mer testing og flere stikkprøver for å sikre at vi vet hva vi spiser. Forsker ved GenØk, Odd-Gunnar Wikmark, spør hvem som kommer til å måtte betale for de ekstra kostnadene. Han viser til hvordan maten i dag kontrolleres, og hvordan dette vil bli mye mer komplisert ved import av GMO. Det dreier seg om logistikk, merking og innblanding av GMO i andre matvarer. Wikmark spør hvorfor Miljødirektoratet ikke tar høyde for de økte kostnadene i sin beregning av samfunnsnytte.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=f3e995e6155a7771ef16bc6ea4be9da5&d=00958220160419243308769&s=9582

SAK 3
Genredigert mat er en juridisk nøtt. Bioteknologirådet 14.04.16
Med de nye teknikkene som kalles genredigering kan man ta vekk eller bytte ut spesifikke biter av DNA-et, med eller uten innsetting av fremmed genmateriale. Spesielt CRISPR/Cas9-metoden er svært aktuell, fordi den er billig og enkel, og kan brukes i alle typer organismer. Dersom det ikke er satt inn fremmed genmateriale, er det i praksis umulig å skille endringen fra en naturlig mutasjon, hevdes det. I Norge har man også tatt i bruk denne metoden, men bare til forskning. Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO, er bekymret for at den nye teknologien skal reguleres som GMO, og at dette vil sette unødige begrensninger på anvendelse av genredigering. Anne Myhr, direktør for GenØk – senter for biosikkerhet, utelukker ikke at genredigerte planter og dyr kan bli aktuelle i Norge. Hun mener at genredigerte organismer bør reguleres, men er usikker på hvilke rammer som vil være de beste. USA har vedtatt ikke å regulere genredigerte organismer som GMO og Sverige har lagt seg på linje med USA. EU vil komme med sin avgjørelse omkring regulering av genredigerte organismer i løpet av kort tid.
http://www.bioteknologiradet.no/2016/04/genredigert-mat-en-juridisk-nott/

Genredigering koster 1100 kroner. Aftenposten 18.04.16
Genmodifisering har vært mulig i mange år, men det har vært vanskelig og dyrt. Én enkelt modifikasjon har gjerne kostet 5000 dollar med det mest moderne utstyret. Den såkalte CRISPR-teknikken ble publisert i 2013, og med CRISPR kan den samme jobben gjøres for noen hundrelapper. I tillegg er metoden langt mer pålitetelig og presis enn tradisjonell genmodifisering. CRISPR er altså billig og enkel, og forskerne regner med at enhver masterstudent i biologi vil være i stand til å genredigere. Dermed øker også risikoen for at genmanipulering kan bli brukt på farlige måter. En selv­erklært biohacker har begynt å tilby et komplett sett for å redigere de genene men ønsker med CRISPR for 1100 kroner. Teknikken kan brukes på alle levende organismer, fra bakterier, planter og dyr, til mennesker.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=b7a53d04c8b9ea8e32e158a2879f5068&d=020002201604182756538&s=20002

Er vi rede for genredigering? Aftenposten 19.04.16
Leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen og fungerende direktør samme sted, Audrun Utskarpen skriver at teknologiutviklingen nå går så fort at det er vanskelig å holde følge. Dette stiller krav til forskere og bedrifter, men minst like viktig er det at fellesskapet lager rammeverk og regler for at teknologien kan tas i bruk på en samfunnsnyttig, etisk forsvarlig og bærekraftig måte. Mange forventer at genredigering vil gi oss nye produkter innen medisinsk behandling, matproduksjon og industri. Samtidig har amerikansk etterretning satt teknologien på listen over mulige masseødeleggelsesvåpen, fordi den ser ut til å kunne brukes til å spre skadelige genmutasjoner raskt i store grupper av insekter og mikroorganismer. Genredigering er et kraftfullt verktøy, som kan brukes både til det gode og til det onde. Er norske politikere, borgere, forskere og bedrifter forberedt? spør forfatterne. Som eksempler på praktisk anvendelse viser de til hvordan genredigering kan nyttes innen oppdrettsnæring og kreftforskning.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=c67120bcb29d64928eb929e736b3cd5e&d=020002201604192757989&s=20002

Amerikanske forskere har genredigert champignon. Aftenposten 19.04.16
I USA har forskere brukt CRISPR-metoden til å genmodifisere champignoner så de ikke blir så fort brune. Det amerikanske landbruksdepartementet har besluttet at soppen ikke trenger godkjenning som vanlig GMO. De mener det bare er klippet ut en liten bit av soppens gener, og dermed er ikke DNA endret på en måte som medfører risiko for andre planter.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=f2c77ef3a0927762e76d21862c15610d&d=020002201604192758044&s=20002

DIVERSE
Krav om åpenhet omkring TTIP og TISA. Oppland arbeiderblad 11.04
Forhandlingene om TTIP (Trans Atlantic Investment Partnership) og TISA (Trade in Service Agreement) foregår nå bak lukkede dører.
Nyhetsbrevet har tidligere dekket TTIP-forhandligene fyldig. Det ser nå ut til at det er et våknende norsk engasjement omkring TTIP og TISA. De siste dagene har vi registrert seks oppslag om saken i lokalaviser over hele landet. Som eksempel bringer vi et oppslag i Oppland Arbeiderblad.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=890f5fa30a56b8b5027f19c12726f5e1&d=05517920160411f763fcaa0860f5ae2ea86b81ff579453&s=55179

* * * * * *

Ville planter er en ubrukt genetisk ressurs. Bistandsaktuelt 17.04.16
Ville planter kan gi bedre matsikkerhet. 95 prosent av de ville planteslektningene til matplantene våre er ikke godt nok tatt vare på. Norge satser inntil 400 millioner kroner over ti år på ville vekster som kan øke verdens jordbruksavlinger og gi bedre matsikkerhet. Forskere jorda rundt er med i et kappløp mot klokka om å samle inn og bevare mange av de aller viktigste plantene for framtidig matsikkerhet. Mer enn 1000 ville slektninger av 81 viktige matplanter er undersøkt. Konklusjonen er at disse artene ikke er godt nok representert i de globale frøbankene som skal sikre verdens genetiske mangfold. Prosjektet med navnet Crop Wild Relatives ledes av International Center for Tropical Agriculture (CIAT). Etter en drakamp under en Stortingsdebatt i fjor høst ble Norges støtte til prosjektet berget etter først å ha vært kraftig redusert i et spareforslag fra regjeringen.
http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2016/ville-planter-kan-gi–bedre-matsikkerhet/

* * * * * *

Endelig vurdering av mais MON863 X NK603. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 21.04.16.
VKM har utført vurderingen av mais MON863 X MON603 på oppdrag fra Mattilsynet. Den er basert på en gjennomgang av dokumentasjon fra søker og tilgjengelig vitenskapelig litteratur. I EU har mais MON863 X NK603 vært godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr siden 2010 frem til januar 2016. Da trakk EU-kommisjonen godkjennelsen. Monsanto har også trukket alle søknader i EU som inkluderer maislinjen MON863. MON863 X MON603 inneholder et giftgen mot skadeinsekter og et gen som gir toleranse mot glyfosat-baserte ugressmidler. Maislinjen inneholder også et gen for antibiotikaresistens som markør. Bortsett fra en viss tvil omkring antibiotikaresistensen, har VKM ingen vesentlige betenkeligheter omkring helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med sin endelige vurdering av MON863 X MON603. VKM har ikke vurdert mulige miljøeffekter knyttet til dyrking av maisen.
http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504:0:31,2365&Content_6504=6187:2198583::0:6569:1:::0:0

SLUTT