«Nytt om GMO» er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Ny helsekommisær i EU. Europaportalen 01.10.14
Tidligere helseminister i Litauen, Andriukaitis, er nominert til stillingen som ny helsekommisær i EU. Han har blant annet fått i oppdrag å gjennomgå nåværende beslutningsprosesser for GMO. Påtroppende president for Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, sa i sin tale at han ikke ville «ofre helse og mattrygghet på alteret til en mulig handelsavtale med USA, TTIP».
http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt/rapporter/2014/Rapport-fra-helse–og-mattrygghetsomradet-i-EU.html?id=768234
Spørsmål fra Senterpartiet om TTIP. web Stortinget 02.10.14
Kjersti Toppe fra Senterpartiet har stilt spørsmål til næringsministeren angående TTIP, blant annet om konsekvenser for GMO-politikken. I spørsmålet hevder hun at TTIP utfordrer den norske mattryggheten. EØS-avtalen fører til at EU’s regler på matområdet må tas inn i norsk rett. TTIP-avtalen legger opp til et system der investorer kan saksøke stater dersom forventet profitt går tapt pga nasjonale regelverk.
Næringsminister Monica Mæland svarte at det er for tidlig å si noe sikkert om konsekvensene av TTIP, men at avtalen kan virke positivt for Norge på en del områder. Hun viste til at mattrygghet er høyt prioritert i EU, og mente at investeringsbeskyttelsen ikke vil gjelde Norge, som bare har EØS-avtale, og ikke medlemskap i EU.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=60784
Motstand mot TTIP i Europa. Nationen 20.10.14
Kari Gåsvatn, kommentator for Nationen i Berlin, hevder at TTIP er et spørsmål om folkestyre versus konserner. Som en demokratisk ordning har EU anledning til å slippe til såkalte borgerinitiativ i form av underskriftskampanjer, men EU har avvist å la TTIP-motstanden få benytte denne muligheten. Motstanderne har likevel organisert en underskriftskampanje. Debatten om frihandelsavtalen mellom EU og USA har ikke kommet for fullt til Norge ennå.
https://web.retriever-info.com/go/?u=https%3A%2F%2Fweb.retriever-info.com%2Fservices%2Farchive%2FdisplayPDF&p=697323&a=42574&sa=2024652&x=1ed242713e3d6909ffec92a43a78b3ca&d=0550172014102095149
Endelige helse- og miljørisikovurderinger for tre forskjellige typer mais. web Vitenskapskomiteen for mattrygghet 17.10.14
I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18. Vurderingene av de tre typene mais som er omtalt nedenfor er ledd i dette arbeidet. Vurderingene kalles endelige fordi maisene har vært vurdert tidligere. For alle tre maisene vurderes helseskadelige eller endrete ernæringsmessige egenskaper sammenliknet med konvensjonell mais.
Mais MON 89034
MON 89034 er en Bt-mais (insektresistent mais) som inneholder to cry-gener fra jordbakterien Bacillus thuringiensis. Cry-genene gir maisen beskyttelse mot enkelte skadegjørere i sommerfuglordenen Lepidoptera, eksempelvis maispyralide (Ostrinia nubilalis), og enkelte arter i slekten Sesamia. Den genmodifiserte maisen er godkjent til import, til viderforedling og til bruk som mat og fôr i EU.
http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504:0:31,2365&Content_6504=6187:2094519::0:6569:1:::0:0
Mais T25
Den genmodifiserte maisen T25 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU. I denne maisen er det satt inn et pat-gen fra jordbakterien Streptomyces viridochromogenes. Det innsatte genet i T25 gjør at maisen produserer proteinet PAT, som gir plantene økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium. Glufosinat-ammonium er forbudt i Norge, og skal fases ut i EU innen 2017 (red.anm).
http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504:0:31,2365&Content_6504=6187:2094513::0:6569:1:::0:0
Mais 59122
Den genmodifiserte maislinjen inneholder to cry-gener fra jordbakterien Bacillus thuringiensis og et pat-gen fra jordbakterien Streptomyces viridochromogenes. Cry-proteinene gjør maisen motstandsdyktig overfor enkelte skadegjørere i billeslekten Diabrotica, mens PAT-proteinet gir maisen økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium. Mais 59122 er derfor både herbicid-resistent (HR) og insektresistent (Bt). Den genmodifiserte maisen 59122 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU. En søknad om godkjenning av maisen til dyrking er til behandling i EU-systemet. Sprøytemiddelet glufosinat-ammonium er forbudt i Norge, og skal fases ut i EU innen 2017(red.anm).
http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504:0:31,2365&Content_6504=6187:2094395::0:6569:1:::0:0
Ebola-medisin fra genmodifiserte planter. Bioforsk web 21.10
Professor Charles Arntzen ved Arizona State University har utviklet ebolamedisinen ZMapp, som har vist seg å være virksom mot sykdommen. Virkestoffene i medisinen utvinnes fra genmodifiserte tobakksplanter. Men det er vanskelig å produsere nok plantemateriale, og negative holdninger til GMO i Europa har vært en utfordring. Arntzen gjestet flere læresteder i Norge i oktober. Det framgår ikke av oppslaget om de genmodifiserte plantene dyrkes i det fri eller i kontrollerte veksthus.
Forskere ved Bioforsk bruker samme teknologi som Arntzen i utviklingen av livreddende vaksine mot denguefeber.
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=113509
Studentkveld på Ås torsdag 06.11.14. Bioteknologirådet 21.10.14
Tema: «Bioteknologiens tidsalder». Syv engasjerte forskere får syv minutter hver til å gi smakebiter på bioteknologiens framtid. Mellom foredragene blir det satt fokus på etiske utfordringer. Møtet holdes i festsalen i Samfunnet på Ås kl 18.00-19.45. Gratis deltagelse, men påmelding pga bevertning.
http://www.bioteknologiradet.no/2014/10/studentkveld-i-as-bioteknologiens-tidsalder/
