Nytt om GMO 3-2017
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected].
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.
Saker denne gangen:
Norsk forbrukerundersøkelse om GMO
Uttalelse fra årsmøte i GMO-Nettverket 01.03.17. Krever sporing av genredigerte GMO-er
NRK-intervju om GMO med Birte Usland, Bondelaget
Krangel om rettigheter til CRISPR (2 oppslag)
Flere fiskefôr-prosjekter på gang, både med og uten GMO (5 oppslag)
Kan sennepsplanten erstatte raps?
Tyske Aldi vil produsere melk GMO-fritt
Diverse
Genmodifisert potet godkjent i USA
Ikke registrert fare ved mikro-RNA i maten
Kortfilm fra Spania om sameksistens GMO/ ikke-GMO
SAK 1
Norske forbrukere ønsker ikke GMO-mat i butikkene. Pressemelding SIFO 27.03.17
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort en undersøkelse om forbrukernes holdninger til GMO-mat på oppdrag fra Nettverket for GMO-fri mat og fôr i Norge.
Rapporten baserer seg på tall fra spørreundersøkelse og på analyse av dybdeintervjuer.
SIFO omtaler funnene i undersøkelsen i følgende pressemelding:
Forbrukerne vil ikke ha genmodifisert mat (GMO) i butikkene
Norske forbrukere er delte i synet på genmodifisert mat, men svært få ønsker det i norske matbutikker. Kvinner og folk med høy utdanning er de mest kritiske. Uheldige konsekvenser for natur og økosystemer skaper mest bekymring.
Genmodifisert mat setter følelsene i sving, men det har hittil vært lite forsking på hva norske forbrukere mener om dette. En undersøkelse fra januar og februar 2017 avdekker forbrukernes holdninger.
I hvilken grad ønsker forbrukerne slike produkter på det norske matmarkedet? Hvilke positive trekk mener de denne teknologien har? Og har de noen betenkeligheter – i så fall hva er det som bekymrer?
Hovedfunn:
- Mange hadde hørt om GMO, men få mente de hadde særlig kjennskap til selve teknologien.
- Delte meninger blant forbrukerne om bruk av GMO i matproduksjon.
- Kvinner er mer kritiske enn menn.
- Utdanning har også effekt. Folk med høy utdanning var i større grad enn de med lav utdanning negative og skeptiske, mens det var flere med lav utdanning som svarte «vet ikke» i spørreundersøkelsen.
- Yngre er mer positive enn eldre.
- Nesten ingen vil ha genmodifisert mat i norske butikker. Kun 15 prosent av respondentene var positive.
- Hvis GMO-produkter skulle bli en realitet, var det svært viktig for forbrukerne at produktene ble merket. Dette gjaldt også for produkter fra dyr som har spist genmodifisert fôr.
- Forbrukerne er delte i synet om GMO-mat vil bli nødvendig for å produsere nok mat i verden i fremtiden. 31 prosent mente det blir nødvendig, 37 prosent mente det ikke vil bli nødvendig.
- Det er også delte meninger om GMO vil føre til mer eller mindre bruk av sprøytemidler.
- Forbrukerne er først og fremst bekymret for konsekvensene for naturen og økosystemene.
- Svært mange er også bekymret for konsekvenser for egen helse.
Forbrukerne ga uttrykk for et nyansert syn på bruk av teknologien. Totalt sett viste både det kvantitative og kvalitative materialet imidlertid at usikkerhet og uheldige konsekvenser veide tyngre enn eventuelle fordeler for flertallet av de spurte
Undersøkelsen er omtalt blant annet i VG+, Bondebladet og iLaks 27.03.17
SAK 2
Nettverket krever sporing også av genredigerte GMO-er. Bondebladet 14.03.17
Artikkelen er et intervju med daglig leder i GMO-Nettverket og fôr, Aina Bartmann. Genredigering er en ny teknologi, der CRISPR er den mest brukte metoden. Nettverket har ikke tatt stilling til anvendelse av CRISPR på generelt grunnlag, men mener at nye, genredigerte GMO-er per definisjon faller inn under genteknologiloven. I uttalelsen stiller et samlet årsmøte et klart krav om at også genredigerte GMO-er må kunne spores dersom de skal anvendes.
Bondebladet: http://www.bondebladet.no/rammebetingelser/krever-sporing-ogsa-av-ny-gmo/
Hele uttalelsen finner du her:
https://www.gmonettverket.no/index.php/2017/03/04/arsmoteuttalelse-krever-sporing-genredigerte-gmo/
SAK 3
Norsk landbruk og GMO. NRK-programmet «Her og nå». NRK/P1, radio 09.03.17
Birte Usland, styremedlem i Bondelaget, kommer i et intervju med refleksjoner omkring bruk av nye teknologier i norsk landbruk, og i verdens matproduksjon. Hun advarer mot lettvinte løsninger på komplekse utfordinger. Hun er redd nye teknologier vil føre til en ytterligere industrialisering i landbruket, og peker på at forbrukere må få informasjon og valgfrihet omkring mat.
https://radio.nrk.no/serie/her-og-naa-hovedsending/DMTN01004817/09-03-2017#t=20m35s
SAK 4
Uheldig pengekappløp om CRISPR. Forskning.no 18.02.17
CRISPR-metoden blir omtalt som århundets innovasjon. Metoden kan gi oss alt fra revolusjonerende nye medisiner til bedre planter og dyr i landbruket. Muligens kan den også gi oss mulighet til å utrydde sykdommen malaria. Så viktige og omfattende anvendelser åpner også muligheten til å tjene store penger. I en artikkel i Science er to juss-professorer kritiske det pengespillet som nå foregår omkring CRISPR. Før det er avklart hvilke forskere som har patentrettighetene til teknikken (se neste oppslag), har forskningsinstitusjonene deres allerede begynt å inngå lisensavtaler med ny-etablerte kommersielle genteknologi-selskaper. Juss-professorene mener blant annet at slike selskaper på sikt kan bli flaskehalser for viktige anvendelser av CRISPR-teknologien.
Full krangel om CRISPR-patent. Forskning.no 23.02.17
I 2012 oppdaget to forskere ved Max Planck-instituttet ved Berkeley-universitetet hvordan CRISPR/Cas9-verktøyet kan brukes til å klippe og lime i DNA hos bakterier. Berkeley sendte inn en bred patentsøknad på selve teknikken i mars 2013. Samme år videreutviklet forskere ved Broad Institute metoden slik at den nå kunne brukes på alle typer, også i celler som finnes i mennesker, dyr og planter. Broad sendte inn patentsøknad på denne anvendelsen i oktober 2013. Og i 2014 tildelte U.S. Patent and Trademark Office patenter til Broad Institute, før søknaden fra Berkeley var vurdert. Broad fikk visstnok en raskere behandling fordi de betalte for hurtig saksgang og fordi de søkte om et smalere patent enn Berkeley. Berkeley anket patentkontorets avgjørelse, men den 15. februar i år opprettholdt patentkontoret vedtaket om patentrettigheter til Broad Institute. Saken ruller trolig videre, siden de økonomiske gevinstene er så store.
http://forskning.no/om-forskningno-genteknologi/2017/02/forskere-i-full-krangel-om-crispr
SAK 5
GMO-fri produksjon av omega-3 til fiskefôr. Kyst.no 08.03 17
I Brasil samarbeider selskapet Terravia med sukkerprodusenter og dyrker mikroalger i mørket. Algene lever på sukker, og danner da omega-3-oljer som er etterspurt i fiskefôr. Terravia samarbeider også med det store mat-og fôrselskapet Bunge, noe som gir muligheter for store volumer og konkurransedyktig pris. Terravia gjør rede for at produksjonen er bærekraftig, også energimessig, og helt GMO-fri. Sukkeret som brukes til å fôre algene er også ikke-GMO.
http://kyst.no/nyheter/lager-tusenvis-av-tonn-alger-til-fiskefor-i-morket/
Genmodifisert raps til fiskefôr? iLaks 12.03.17
Med dagens EU-regler er det ikke adgang til å benytte seg av GMO-produsert planteolje i fiskefôret i Norge. En australsk forsker var nylig på besøk og snakket varmt om muligheten for å bruke genmodifisert raps til å øke innholdet av langkjedete omega-3-fettsyrer i plantebasert fiskefôr. Han viser blant annet til at lavt omega-3-innhold i fôret trolig går ut over fiskens helse. Bård Skjelstad, næringssjef i Salmar, mener derimot at næringen har tilstrekkelig tilgang på omega-3 for all overskuelig framtid. Han ser derfor heller ikke noe behov for oppmyking av Eu-reglene.
http://ilaks.no/haper-eu-vil-myke-opp-regelverket-foret-kan-gjore-fisken-syk/
Avviser at norsk fiskefôr fører til avskoging Brasil. iLaks 16.03.17
Markedsdirektør i Skretting, David Lausten Knudsen, tilbakeviser påstanden om at firmaets virksomhet fører til avskoging eller bruk av uakseptable mengder Roundup i Brasil. Påstander om disse negative sidene med soya-produksjonen fikk nylig stor oppmerksomhet i New York Times. Men dette gjelder ikke soyaen som Skretting bruker. – Det stemmer at produksjon av soya truer regnskogen i Brasil. Det er nettopp derfor Skretting kun bruker strengt sertifisert soya som ikke er genmodifisert, sier Knudsen.
http://ilaks.no/derfor-bruker-skretting-kun-sertifisert-soya-som-ikke-er-genmodifisert/
GMO-fôr fra oljeplanten camelina ser lovende ut. Kyst.no 21.03.17
På Matre forskningsstasjon har Havforskingen gjennomført et åtte ukers forsøk på smolt (ung laks, ferdig til å vandre ut i havet) som har fått omega-3-olje fra genmodifisert camelina i fôret. I tre parallelle forsøk besto 15% av fôret av enten fiskeolje, vanlig camelinaolje, eller genmodifisert camelinaolje. I følge forsøksleder Rolf Erik Olsen ser det ikke ut til å være noen effekter på fiskens vekst eller utvikling som kan observeres direkte. Det er imidlertid tatt en mengde prøver av fiskene som nå skal analyseres. Olsen trekker den foreløpige konklusjonen at det ikke er noe som tyder på at det er noe spesielt negative effekter ved å bruke GMO-kilder i fôret.
http://kyst.no/nyheter/gmo-for-ser-lovende-ut/
Forskere prøver å lage fiskefôr av CO2-utslipp. NRK, Troms 15.03.17
Finnfjord AS produserer ferrosilisium, som brukes i stålproduksjon. Firmaet er Norges 14. største forurenser av CO2. Forskere mener nå at mikroalger kan ordne opp med CO2-utslippene, og at dette kan bli milliardindustri. Det dreier seg om kiselalger som er hentet ved iskanten. Disse algene er av en stor type, og ikke genmodifiserte. I prosjektet tilsetter forskerne bare fosfat og LED-lys i mørketida. Men mer vil ikke forskerne fortelle, annet enn at algene er glupske på CO2. Lykkes prosjektet kan kanskje smelteverket en gang i framtida bli omdøpt til Finnfjord Smelteverk og Oppdrettsfôr.
https://www.nrk.no/troms/kan-denne-gorra-fa-ned-klimautslippene_-1.13428600
SAK 6
Kan sennepsolje overta for rapsolje? Forskning.no 23.03.17
Danske forskere har nå utviklet en ny variant av sennepsplanten, som både kan brukes til å utvinne olje og til dyrefôr. Den kan dessuten dyrkes i områder med ekstrem varme og tørke, der raps ikke greier seg særlig godt. I følge en dansk professor kan sennepsplanten også få stor anvendelse her nord. Sennepsplanten inneholder giftstoffer til å forsvare seg mot blant annet skadedyr, og disse såkalte glukosinolatene gir sennepen den karakteristiske skarpe smaken. I det nye prosjektet har forskerne, i samarbeid med bedriften Bayer CropScience, klart å unngå at disse stoffene samles opp i sennepsplantens frø. Frøene kan derfor brukes til oljeproduksjon, og biproduktet av produksjonen til dyrefôr. For å få dette til har forskerne brukt kunnskap fra en modellplante, vårskrinneblom. De har laget mutanter, men de har ikke brukt verken gammel eller ny genmodifisering (genredigering). De hevder at sennepsplanten derfor ikke er en GMO, og at den kan brukes fritt så snart den er klar. Forskningen er publisert i Nature Biotech
http://forskning.no/planteverden/2017/03/sennepsolje-kan-overta-raps
SAK 7
Tyske Aldi satser på melk fra GMO-fri produksjon. Bondebladet 13.03.17
Fra begynnelsen av mars har butikkjeden Aldi utelukkende solgt melk fra kyr som ikke har fått genmodifisert fôr. Årsaken er økende bevissthet hos kundene. En av de danske melkeprodusentene som leverer til tyske Aldi sier at fôret koster ham litt mer enn før, men han får også en høyere melkepris. I starten var han skeptisk til å skifte fôr. – Men nå er vi oppe på samme produksjon som før, sier bonden.
http://www.bondebladet.no/marked/aldi-satser-pa-gmo-fri-melk/
DIVERSE
Genmodifisert potet klar for det amerikanske markedet. Norsk Landbruk 02.03.17
J.R Simplot sine genmodifiserte potetsorter er nå klare for salg og konsum i USA. I fjor fikk de godkjenning fra det amerikanske landbruksdepartementet, og nylig fikk potetsortene grønt lys fra mat-og miljømyndighetene i landet. I følge produsenten har potetene flere fordeler. De er blant annet genmodifisert med et gen fra en vill søramerikansk potetsort til å være resistent i mot tørråte, noe som vil redusere behovet for sprøyting. Simplot-potene skal også utvikle mindre av det antatt kreftfremkallende stoffet akrylamid under frityrkoking, og de kan lagres lenger i temperaturer ned mot tre grader. Produsenten opplyser at de vil arbeide videre for å utvikle en potet som også er resistent mot skadedyret potetnematode.
http://www.norsklandbruk.no/plantekultur/genmodifisert-potet-godkjennes-i-usa/
Kan arvemateriale i maten vi spiser påvirke oss? Forskning.no 07.03.17
Danske forskere mener de har motbevist at arvemateriale fra mat vi spiser (i dette tilfellet såkalt mikro-RNA) kan overføres til blodet via tarmen vår. En teori om at dette kunne skje kom fra kinesiske forskere i 2012. Den danske forskningen, som er et samarbeid mellom Danmark, Spania og Sverige, er nylig publisert i nettutgaven av det vitenskapelige magasinet RNA. Det danske forskerteamet gikk kritisk igjennom de tidligere studiene og konkluderte med at funnene som indikerte overføring av mikro-RNA i de fleste tilfellene så ut til å stamme fra forurensing i laboratoriene. De viser videre til at resultater fra nyere undersøkelser også tyder på at det er lite sannsynlig at arvebærende materiale fra maten vi spiser blir overført til vår egen organisme.
http://forskning.no/2017/03/kan-mikro-rna-i-maten-skade-oss-nei-sier-forskere
Film om sameksistensproblemer GMO/ikke-GMO. Genok 02.03.17
Bønder som ønsker å dyrke GMO-fritt møter mange problemer når naboene deres dyrker GM-avlinger. Filmen viser slike problemer. Paradoksalt nok er det den GMO-frie bonden som må bære de ekstra kostnadene som følger i disse situasjonene.
