Nytt om GMO nr. 11/2016, 31.10.16
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til [email protected]
Ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.
Saker denne gangen:
- Debatten om genredigering (CRISPR), 6 oppslag
- Kritikk an GenØk, 4 oppslag
- Diverse, 5 oppslag
SAK 1
Metoden genredigering er omtalt i flere tidligere oppslag av Nytt om GMO. Fyldigst omtale finnes i nr.35 og nr.36 (fra 23.04.16 og 19.05.16). Nyhetsbrevene er å finne i arkivet på nettverkets hjemmeside www.gmofrimat.no
Bioteknologirådet varsler en helt ny GMO-debatt. Nrk.no 17.10.16
Bioteknologirådets ledelse (leder og direktør) mener at den nye genteknologiske metoden genredigering (CRISPR) vil avdramatisere den GMO-debatten vi til nå har hatt. I genredigering trenger man ikke sette inn fremmed DNA for å oppnå ønsket resultat, og forfatterne hevder at metoden kan brukes til flere nyttige formål innen husdyravl så vel som og planteproduksjon Likevel peker de på at genredigerte planter vil bli del av komplekse økosystemer hvor eventuelle uheldige langtidseffekter kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. De mener derfor vi må legge føre var-prinsippet til grunn når vi vurderer dyrking av GMO-er, men eventuell risiko må samtidig måles opp mot produktets nytteverdi.
https://www.nrk.no/ytring/na-
CRISPR i oppdrettsnæringen. Bioteknologirådet, 20.09.16
Mange hundre tusen oppdrettslaks rømmer hvert år, og flere av dem parrer seg med villaks. Norske forskere vil derfor bruke ny genteknologi for å gjøre oppdrettslaksen steril. Forsker Rolf Edvardsen og kollegene hans ved Havforskningsinstituttet har brukt CRISPR, et molekylært verktøy for såkalt genredigering. Med dette har de klippet vekk en bit av ett av laksens gener som er nødvendig for å produsere kjønnsceller. Laksen blir steril. Dette er en del av prosjektet «Salmosterile», som er ledet av forsker Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet. http://www.bioteknologiradet.
CRISPR i svineavl. Bioteknologirådet, 07.10.16
Avlsselskapet Norsvin ønsker å lage griser som er motstandsdyktige mot den alvorlige virussykdommen PRRS. Den fører til mye lidelse for dyra og store økonomiske tap for svineprodusenter i mange land. Immunitet kan oppnås ved å slå ut et gen i grisens genom ved hjelp av genredigering.
http://www.bioteknologiradet.
CRISPR i dyrking av jordbær. Bioteknologirådet 06.10.16
Soppsykdommen gråskimmel har i sommer ødelagt mer enn en tredel av jordbæravlingene her i landet. Forsker Tage Thorstensen og medarbeidere ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, vil nå bruke CRISPR-metoden til å finne ut hva som skjer når gråskimmel og andre sykdommer går til angrep. Målet er å finne ut hva genene har å si for at noen sorter er mer motstandsdyktige enn andre. Denne kunnskapen kan man så nytte til å utvikle sorter som tåler sykdom bedre.
http://www.bioteknologiradet.
CRISPR på Cutting Edge-festivalen. Nationen 25.10.16 og video fra konferansen.
Leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, ledet en debatt om CRISPR-teknologien under Cutting-Edge festivalen i Forskningsparken, Universitetet i Oslo, den 18.10.16. Forskere som jobber med laks, gris og jordbær deltok, men bare lakseforskningen har foreløpig kommet i gang med bruk av CRISPR i praksis. Margret Engelhard deltok som representant for EUs arbeid med å regulere CRISPR-teknologien. Nettverket var også representert på Cutting Edge.
https://web.retriever-info.
Videoopptaket finner du her:
https://www.gmonettverket.no/index.php/
CRISPR-tekologien, patenter og kommersialisering. Forskning.no 13.10.16
Det har lenge vært en oppfatning at patenter begrenser forskeres tilgang til gjennombruddsteknologi. I en artikkel i tidsskriftet Nature Biotechnology tilbakevises dette. Forskere ved NTNU og University of Colorado har studert hvordan universitetene har overført kontroll av rettighetene til CRISPR/Cas9-teknologien til kommersielle aktører. NTNU-forsker Knut Jørgen Egelie, som har deltatt i studien, sier at det ikke er patentene i seg selv som begrenser tilgangen, men hvordan aktørene som eier patentene kontrollerer dem. Gjennom lisenser og andre typer avtaler har universitetene mulighet til å styre rettigheter til ny og banebrytende teknologi på en måte som vil komme både forskere og industrien til gode. Egelie peker på at det er viktig at ikke noen få enkeltaktører tildeles eksklusive rettigheter til gjennombruddsteknologi, men samtidig må ikke disse enkeltaktørene skremmes fra å investere i teknologien.
http://forskning.no/2016/10/
SAK 2
Kritikk av GenØk, Senter for biosikkerhet, Universitetet i Tromsø.Dagbladet 11.10.16
Journalist og agronom Øystein Heggdal kritiserer GenØks rolle i GMO-debatten, og hevder at GenØk driver politikk. Han kritiserer også GenØks forskning og den rollen GenØk har spilt i flere engasjementer i u-land. Han leverer mange påstander om virksomheten til GenØk.
http://www.dagbladet.no/
GenØks samfunnsoppgave er trygg utvikling av bioteknologi. Dagbladet 12.10.16
Direktør i GenØk, Anne I. Myhr, svarer Heggdal og gjør rede for det arbeidet GenØk gjør på forskjellige områder, både nasjonalt og internasjonalt. – Bioteknologi kan løse mange av de utfordringene vi står overfor i dag innenfor helse, miljø og matproduksjon, skriver Myhr. – Det er derfor viktig for GenØk at både risikoaspekter, etikk og samfunnsnytte blir vurdert, slik at det blir en robust og trygg teknologiutvikling. Myhr peker på at Heggdal i sin artikkel legger for dagen mange misforståelser om hva GenØk er, hva de gjør, og hvilken kunnskap de frambringer.
http://www.dagbladet.no/
Voldsom kritikk av GenØk fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).Dagbladet 24.10.16
«GMO-motstandere har tilrevet seg altfor stor plass i den offentlige debatten, i en slik grad at planteforskere i de andre nordiske landene iblant ser Norge som et land av «GMO-talibanere» som undergraver vitenskapelig ervervet kunnskap og erkjennelse.» Dette er påstander fra forskningsdirektøren i NIBIO og en svensk professor. De hevder at det er virksomheten til GenØk som er årsaken til denne situasjonen.
http://www.dagbladet.no/
GenØk går i rette med påstander fra NIBIO. Dagbladet 31.10.16
Direktør i GenØk, Anne I. Myhr, gjør nok en gang rede for GenØks vitenskapelige arbeid for en trygg anvendelse av genteknologi, som er i samsvar med den norske genteknologiloven. Hun gjør også rede for hvordan forskningsmidler tildeles her i landet, der NIBIO og GenØk behandles etter samme kriterier.
http://www.dagbladet.no/
DIVERSE
GMO innfrir ikke. New York Times 29.10.16
New York Times har foretatt en bredt anlagt undersøkelse av hva som er oppnådd i USA og Canada etter 20 år med GMO. Artikkelen sammenlikner utviklingen i jordbruket i USA/Canada med det nesten GMO-frie Europa. Konklusjonene er at GMO ikke har ført til høyere avlinger, og heller ikke har bidratt til en generell reduksjon i sprøytemiddelbruken, som i stedet har økt. Unntaket er en reduksjon av sprøyting for Bt-vekster.
http://www.nytimes.com/2016/
GMO gir ikke mat til verdens fattige. Ecowatch 05.10.16
I USA har det vært hevdet at amerikanske bønder av moralske grunner må øke produksjonen ved hjelp av GMO, så de kan være med å produsere mat til verdens fattige og sultende folk. En ny rapport viser at USAs eksport av mat går til rike land med god betalingsevne.
http://www.ecowatch.com/gmos-
Er en DNA-vaksinert fisk en GMO? iLaks 18.10.16
Genteknologiloven gir i dag ikke et entydig svar på hvordan dyr som mottar RNA- og DNA-vaksiner skal reguleres, og om de skal betegnes som genmodifiserte eller ikke. På bakgrunn av loven mente Miljødirektoratet i 2011 at dyr som er vaksinert på denne måten må defineres som GMOer. Nå harBioteknologirådet kommet med en offisiell uttalelse hvor de mener at regelverket må endres. Den 14. november arrangeres et møte om saken. Informasjon om møtet på Bioteknologirådets hjemmeside.
http://ilaks.no/vil-forsoke-a-
Mister organisasjonsstøtten? Nationen 21.10.16Landbruksdepartementet planlegger å kutte ut en ordning med grunnstøtte til en del landbruksorganisasjoner fra 2018. Dette signaliseres i forbindelse med 2017-budsjettet. Mer enn 30 organisasjoner innen matproduksjon og kultur i distriktene vil bli rammet. Dette vil også omfatte GMO-Nettverket og fôr. Grunnstøtten er helt avgjørende for at disse organisasjonene skal ha mulighet til å opprettholde et langsiktig og kvalifisert arbeid. Organisasjonene jobber nå samlet inn mot Stortinget om denne saken.
https://web.retriever-info.
Verdien av norsk husdyravl. Nationen 16.10.16
Artikkelforfatteren, som er student ved NMBU (Ås) tar for seg begrepet avl, og viser hvordan norsk husdyravl, ved å avle bredt, har fått internasjonal berømmelse for sine resultater. Artikkelen er svært god, og bør leses av alle som er interessert i den pågående debatten om anvendelse av ny genteknologi i norsk matproduksjon.
http://www.nationen.no/
