I dette nummeret av vårt nyhetsbrev kan du blant annet lese om GM-mygg mot malaria, genredigerte dyr,  ny CRISPR-metode og mer fra debatten mellom direktør i BTR, Ole-Johan Borge og tidligere medlem av BTR Bjørn Hoffmann.

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

Saker denne gangen:
1.     Nettverkets fagdag 10.10.19
2.     Ny superpresis CRISPR
3.     Rapport om genredigerte dyr
4.     CRISPR uegnet mot skadelig virus i matplanten cassava
5.     Kritikk av kritikk av Oxitecs forsøk med GM-mygg
6.     Mer om teknologi og verdier (to oppslag)
7.     NIBIO utvider samarbeidet med kinesiske forskere

 SAK 1 Fagdag på Kulturhuset i Oslo. gmofrimat.no 14.10.19
GMO-Nettverket arrangerte fagdag den 10.10.19. Hovedforedraget ble holdt av Åslaug Haga direktør i Crop Trust. Hennes hovedbudskap var at den viktigste forutsetningen for økt matproduksjonen i framtida er det biologisk mangfoldet vi har i dag. Casper Linnestad, KLD snakket om gendrivere.  Kristin Børresen, Graminor fortalte om moderne planteforedling. Konferansen ble streamet, og opptaket er å finne i den nederste lenken.
https://www.gmonettverket.no/index.php/2019/10/14/vi-trenger-ikke-ga-veien-om-gmo/
https://www.youtube.com/watch?v=zXbBeytjNzA

SAK 2 Prime editing, en ny superpresis CRISPR er lansert. Nature 21.10.19
Det blir stadig rapportert om nye utilsiktede konsekvenser ved bruk av CRISPR. I en artikkel i Nature presenteres nå en studie om «prime editing», en helt ny og mye mer presis variant av genredigering. Metoden øker sjansen for at man med genredigering kan ende opp med ønsket resultat «instead of a mix of changes they can’t predict», skal vi tro artikkelen. Den økte presisjonen kommer fordi man med prime editing bare kutter den ene DNA-tråden, mens man i genredigering til nå har kuttet begge. Når begge tråder kuttes vil cellen reparere bruddet på uforutsigbare måter. Dette skal man ha kontroll på med prime editing. Sjansen for at det oppstår off-target-effekter andre steder i genomet er også redusert. Metoden egner seg for mindre endringer i DNA, og først og fremst for genterapi innen humanmedisin. Lederen av forskerteamet, Liu, sier at denne studien bare er begynnelsen. Teamet må nå jobbe videre for å finne ut hvordan prime editing fungerer i mange ulike typer av celler.
https://www.nature.com/articles/d41586-019-03164-5?utm_source=Nature+Briefing&utm_campaign=a63fc7c349-briefing-dy-20191022&utm_medium=email&utm_term=0_c9dfd39373-a63fc7c349-43933873

SAK 3 Mange problemer med genredigerte dyr. Friends of the Earth/ Logos Environmental, sept 2019
En omfattende internasjonal rapport fra FoE og Logos Environmental lister opp en rekke uheldige virkninger fra diverse forsøk på å genredigere dyr. Ifølge forfatterne finnes det et økende antall fagfelle-vurderte artikler som viser at genredigering (og spesielt Crispr) ikke er på langt nær så presis som det tidligere er hevdet. Genredigering av dyr har gitt uventede genetiske feil med konsekvenser for dyrevelferd og menneskers helse samt for miljøet. Rapporten peker også på at genredigering av husdyr i tillegg vil føre til en ytterligere industrialisering av landbruket, noe som vil gjøre matproduksjonen mindre bærekraftig.
https://1bps6437gg8c169i0y1drtgz-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2019/09/FOE_GManimalsReport_Final-Print-1.pdf

SAK 4 Kan CRISPR brukes i kampen mot geminivirus i matplanten cassava?  Genome Biology 25.04.19
Geminivirus er en gruppe virus som forårsaker sykdom i mange avlinger. I denne studien forsøkte forskerne å bruke CRISPR for å gjøre den viktige matplanten cassava motstandsdyktig mot et slikt virus, kalt Afrikansk cassava mosaic virus. Men i veksthusforsøk var dette lite effektivt. Derimot fant forskerne at mellom 38 og 44% av de redigerte virusgenomene utviklet resistens mot å bli kuttet av CRISPR-saksen. I tillegg fant de at det redigerte viruset trengte tilstedeværelse av uredigert virus for å kunne formerer seg. Forskerne mener at de uventede funnene i denne studien er viktige med tanke på anvendelser av CRISPR-teknologien i landbruket.
https://genomebiology.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13059-019-1678-3

SAK 5 Kritikk av kritikken av forsøk med GM-mygg mot malaria. Bioteknologirådet 21.10.19
Se Nytt om GMO 9-2019, sak 3
Det har blitt mye støy omkring Oxitecs utsetting av genmodifisert mygg i Brasil. Strategien til selskapet Oxitec har vært å genmodifisere hannmygg, slik at de blir bærere av et dødelig gen. Hannmyggen overfører genet til avkommet, som dør før de rekker å formere seg. Men tidligere laboratorieforsøk har vist at 3-5% av myggene kan overleve til de blir voksne. Inntil nylig har det vært uvisst om de også kan formere seg. Et team med brasilianske og amerikanske forskere har nå vist at arvestoff fra genmodifisert mygg er overført til den lokale bestanden av mygg. De hevder at det kan gi en mer robust lokal mygg. Oxictec og andre forskere tar til motmæle, og diskusjonen går nå med høy temperatur.
https://www.bioteknologiradet.no/2019/10/kraftig-summing-rundt-genmodifisert-mygg-i-brasil/

SAK 6 Ole Johan Borge svarer Bjørn Hofmann. Oppland Arbeiderblad 02.10.19
Se sak Nytt m GMO 9-2019, sak 4.
Direktøren i Bioteknologirådet (BTR) tilbakeviser kritikken fra Bjørn Hofmann om at han i forbindelse med sine foredrag forenkler kompliserte problemstillinger ved å utfordre tilhørere med ja/nei-spørsmål. Han mener Hofmann burde vite at BTR legger stor vekt på å fortelle om både mulige fordeler og ulemper ved anvendelse av en gitt teknologi. Målet er i alle situasjoner å bidra til at tilhørerne får en sak presentert så godt og nøytralt som mulig slik at de selv kan reflektere over de spørsmålene som bioteknologien reiser.
https://www.oa.no/er-du-for-eller-imot-egenrefleksjon-om-framtidas-teknologi/o/5-35-966246?key=2019-10-26T10:14:43.000Z/retriever/13d03b547fc9a31254e0342dfbbeb8ddb8618983

Bjørn Hofmann svarer Ole Johan Borge Oppland Arbeiderblad 16.10.19
Hofmann utdyper hva han sikter til med kompliserte og vanskelige problemstillinger. Han viser til forsøket der to kinesiske tvillingjenter ble genredigert til å være motstandsdyktige mot hiv, og hvilke utfordringer det stiller oss overfor i neste omgang. Han skryter av det informasjonsarbeidet BTR driver. Men håper at de også vil være mer åpne for kritiske innspill i framtiden. https://www.oa.no/skal-folelsene-styre-teknologien/o/5-35-973887?key=2019-10-26T10:31:18.000Z/retriever/2854d6f467c2ac1ecdc23d46e7bdd812a57e472d

SAK 7 Forskere ved NIBIO skal samarbeide tettere med kinesiske forskere. nibio 02.10.19
I 15 år har NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) hatt et vellykket samarbeid med kinesiske forskningsinstitutter innen plantehelse, miljøforskning, klimaendringer og matsikkerhet. I tiden fremover skal dette samarbeidet styrkes ytterligere på områder som bioteknologi, bioøkonomi og avfallsgjenvinning for sirkulærøkonomien. Mulighetene som finnes i ny teknologi og internasjonalt vitenskapelig samarbeid vil være vesentlig for å finne løsninger på disse områdene. Samarbeidet med Kina er viktig fordi landet er langt framme når det gjelder slik forskning. Det gjelder også forskning for et bærekraftig landbruk.
https://www.nibio.no/nyheter/grenselost-forskningssamarbeid

Copyright © 2019 Nettverk for gmo-fri mat og fôr, All rights reserved.
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprette av GMO-Nettverket og fôr. Tips om nyheter mottas med takk. Send til [email protected]

Want to change how you receive these emails?
You can update your preferences or unsubscribe from this list.A