For første gang har norske myndigheter mottatt søknad om godkjenning av en GMO gjennom Matloven. Det gjelder rapsoljen med produktnavnet «Aquaterra» som er tenkt brukt i fiskefôr. Tidligere GMO-søknader til Norge har vært behandlet etter genteknologiloven. I første omgang ber Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om en vitenskapelig risikovurdering av rapsoljen. I den forbindelse har Mattilsynet bedt om innspill på bestillingen til VKM. Fristen for innspill er mandag 19. september. Les mer om dette i vårt nyhetsbrev.
Nytt om GMO er en nyhetstjeneste opprettet av GMO-nettverket.
Redaktør: Aina Bartmann. Faglig rådgiver: Sidsel Børresen
Saker denne gangen:
Søknad om godkjenning av genmodifisert rapsolje
56 forskere kritiserer bruken av begrepet «precision breeding»
CRISPR-Cas9, celle-toxisitet og forstyrrelser i genomet
Sak 1: Søknad om godkjenning av genmodifisert rapsolje
(Mattilsynet 05.09.22)
Mattilsynet har mottatt en søknad om godkjenning av en genmodifisert rapsolje til bruk i fiskefôr. Rapsoljen, som er utviklet av selskapet Nuseed, er genmodifisert for å få økt innhold av omega-3.
Dette er første gang norske myndigheter skal behandle en GMO-søknad etter matloven.
Sak 2: 56 forskere kritiserer bruken av begrepet «precision breeding». (september 2022)
I Storbritannia foreligger det nå et lovforslag om å svekke eller fjerne regulering og kontroll av genredigering. Lovforslaget kalles «the Genetic Technology (Precision Breeding) Bill».
I et opprop protesterer 56 forskere, alle med doktorgrad/professortittel, mot at begrepet «precision breeding» blir brukt om genredigering i lovforslaget. Forskerne hevder at «precision breeding» blir brukt av lobbyister for å villede Parlamentet, regulerende myndigheter og offentligheten både i UK og EU. De begrunner påstanden med at genredigering hverken er presis eller det samme som konvensjonell foredling/avl (breeding). Dette gjøres det rede for i oppropet, med kildehenvisninger.
Forskerne som har underskrevet oppropet mener at usikkerheten forbundet med bruk av genredigering er betydelig og at kunnskapsgrunnlaget for denne påstanden ikke er omstridt. Dette er en utbredt oppfatning blant forskere, spesielt blant forskere som arbeider med å forbedre presisjon og forutsigbarhet ved bruken av genredigering.
I stedet for det unøyaktige begrepet «precision breeding»; bør vitenskapelige og teknisk nøyaktige begreper som genredigering, genmodifisering eller «genetic engineering» brukes, spesielt i lovsammenheng. I tråd med dette foreslås det en navneendring på lovforslaget til “Genetic Modification Technologies (Food, Feed and Agriculture) Bill”.
Sak 3: CRISPR-Cas9, celle-toxisitet og forstyrrelser i genomet (Phys.org. 09.08.22)
Dr. Fran Supek ved Institute for Reaserch in Biomedicine (IRB) i Barcelona leder en forskergruppe som har funnet at genredigering med CPISPR-Cas9 kan føre til giftighet i celler og til ustabile genomer. Slike uønskede konsekvenser oppstår når cellens eget forsvarsgen, p53, aktiveres etter at bruddet i DNA har skjedd. p53-genet kan da registrere den genredigerte cellen som «ødelagt» og den blir eliminert så den ikke skal kunne føre til skade i neste omgang. I tillegg til p53-genet virker forskjellige epigenetiske faktorer i området inn på disse forsvarsprosessene.
Risikoen for å aktivere p53 og epigenetiske faktorer under genredigering er spesielt stor i visse områder på genomet, som forskerne kaller «risky spots», og slike bør man holde seg unna. For dersom genredigering i en celles «risky spot» blir vellykket kan det være fordi cellens p53-gen ikke fungerer som det skal. Dette p53-genet vil kanskje heller ikke greie å eliminere andre mutasjoner i det samme området. Det betyr i så fall at slike celler er ekstra utsatt for videre muteringer, noe som øker risikoen for å utvikle sykdomstilstander. Forskerne mener dette kan føre til at genredigeringen ender opp med å favorisere cellepopulasjoner med defekte p53-gener, som er toksiske og som har ustabile genomer.
Ved hjelp av computere har forskerne behandlet kjente data fra genomer som er redigert med CRISPR-Cas9 og funnet 3 300 målområder som viser sterk toksisk effekt. De fant også at omtrent 15% av det menneskelige genomet inneholder minst ett redigeringspunkt med slik effekt. Studien er utført på humane celler og publisert i Nature Communications.
