|
Nytt om GMO er en nyhetstjeneste opprettet av GMO-nettverket.
Redaktør: Aina Bartmann. Faglig rådgiver: Sidsel Børresen
|
|
Saker denne gangen
- NOU-en om genteknologi overlevert 6. juni
- GMO-nettverkets arrangement under Arendalsuka
- Nye genomiske teknikker trenger streng regulering
- Store genforandringer on-target med CRISPR/Cas9
- CRISPR har forårsaket kaos i genomet hos planter
- Alternativ til GM-mais fra USA utvikles i Mexico
- Bærekraftig GMO-fri soya dyrkes i Europa
- Om biologicals, genmodifiserte jord-mikrober
|
|
Sak 1: NOU-en om genteknologi overlevert 6 juni (NOU 2023:18 )
6. juni overleverte leder i Genteknologiutvalget, Anna Wargelius, utredningen om genteknologi til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Du kan lese en sammenstilling av utredningen i NOU notatet og hele utredningen på KLD sine nettsider her: https://www.gmonettverket.no/nyheter/genteknologiutvalget-har-levert-sine-anbefalinger/Det er en NOU med svært sprikende analyser og anbefalinger. Men utvalget er enige om følgende:
-Gjennomgangen av den norske genteknologiloven bør omfatte både planter, dyr og mikroorganismer
– Loven bør stimulere til forskning og innovasjon
– Forenklinger av krav til etisk forsvarlighet (bærekraft, samfunnsnytte og etikk)
– Forenklinger av klinisk utprøving av GMO legemidler innen humanmedisin
Utover dette er det uenighet om hva som faktisk skal defineres som en GMO, hvem som skal ha forvaltningsansvaret og hva som er realistisk å forvente i forhold til genteknologiens bidrag til en bærekraftig utvikling.
Du kan se de ulike forslagene i denne sammenliknende tabellen: https://www.gmonettverket.no/wp-content/uploads/2023/06/NOU-2023-18-sammenlignende-tabell_230606.pdf |
|
Sak 2: GMO-nettverkets arrangement under Arendalsuka
Det var fullsatt sal og livlig stemning under vårt arrangement på Arendalsuka.
Følgende deltok på arrangementet: Kjersti Bjørnstad, statssekretær i klima- og miljødepartementet, Sigrid Bratlie, genteknologiutvalget, Aina Bartmann, genteknologiutvalget, Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, Krister Hoaas, regiondirektør i Sjømat Norge, Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Norges Naturvernforbund, Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet. Sluttkommentar ved Geir Pollestad, landbruks- og matminister. Møteleder var Aslak Bonde.
Du kan se hele opptaket her: https://www.facebook.com/watch/live/?ref=watch_permalink&v=802212131638396 |
|
Sak 3: Nye genomiske teknikker trenger streng regulering (testbiotech.org)
Testbiotech er et Münchenbasert uavhengig vitenskapelig institutt. I en artikkel har de hentet fram konkrete eksempler på uventede effekter ved anvendelse av ny genteknologi. Målet er å vise hva slags konsekvenser genredigering kan få for mennesker, natur og miljø, og at det fører til behov for en grundig overvåkning og regulering. Dette gjelder selv om ikke nye gener er satt inn. Artikkelen forklarer også hvorfor det ikke er vitenskapelig grunnlag for å hevde at genredigering er det samme som naturlig forekommende mutasjoner. Av eksemplene som er vist til i artikkelen er det kun et fåtall som er tatt i bruk utenfor laboratoriet/feltforsøk (red.anm.)
Les mer her: https://www.testbiotech.org/en/limits-to-biotech#show-en |
|
Sak 4: Store genforandringer on-target med CRISPR/Cas9 (sciencedirect.com)
I en artikkel i Science Direct skriver Ho Hyun Park et al. om utilsiktede on-target-endringer ved bruk av CRISPR/Cas9, og hva som må til for å kunne ha dette under kontroll.
Kort oppsummert dreier artikkelen seg om at
– bruk av CRISPR/Cas9 skaper uventet store gen-endringer on-target
– tap av store DNA-biter, innskutte biter og kromosomale ommøbleringer ofte kan forekomme
– store genetiske endringer ikke kan detekteres ved standard PCR-baserte metoder, siden disse bygger på analyse av relativt korte DNA-biter
– det er utviklet nye metoder for å analysere store konsekvenser av on-target genredigering.
– for å bedre sikkerheten ved bruk av CRISPR/Cas9 er det helt nødvendig med mer omfattende kunnskap om on-target-effekten ved genredigering
Les mer her: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S246845112300034X |
|
Sak 5: CRISPR har forårsaket kaos i genomet hos planter (biorxiv.org/content 22.05.23)
Det har vært kjent en stund at genredigering med doble brudd i DNA (DSBs) helt uventet kan skape kaos-lignende forhold i genomet hos pattedyr herunder mennesker. Fenomenet oppstår etter bruk av gensaksen Cas9 i CRISPR-metoden, og kalles kromotripsis. Hundrevis av genetiske endringer kan oppstå samtidig i en «katastofeliknende» hendelse. Mange biter av det genetiske materialet kan bli byttet om, snudd, koplet sammen på helt nye måter eller gå tapt. Til nå har man ikke visst om dette også kan skje etter doble DSB i planteceller.
I en ny studie (Aviva Samach et al.) finner forskerne kromotripsis-liknende effekter etter anvendelse av CRISPR/Cas9 i tomatplanter. Studien avdekker CRISPR-styrte kromotripsis-liknende hendelser som tidligere ikke er identifisert i planter. Forskerne mener også at de har funnet en analysemetode for å studere et bredt spekter av DSB-induserte genomiske hendelser.
Les mer her: https://www.biorxiv.org/content/10.1101/2023.05.22.541757v1 |
|
Sak 7: Bærekraftig GMO-fri soya dyrkes i Europa (Donausoja 25.09.23)
Donau Soja er en omfattende europeisk non-profit medlemsorganisasjon. Målet er å øke produksjonen av proteinråstoffer i Europa med spesiell vekt på bærekraftig GMO-fri soyaproduksjon. Organisasjonen holder til i Wien, med regionale kontorer i Serbia, Ukraina og Moldova. Den har mer enn 300 medlemmer i 27 land og 866 sertifiserte partnere. 24 europeiske regjeringer har sluttet seg til organisasjonens visjon, som også omfatter at FNs 17 bærekraftmål skal oppnås.
I løpet av de siste elleve årene har europeiske bønder tilsluttet Donau Soja produsert mer enn 400 mill. tonn bærekraftig GMO-fri soya.
Les mer her: https://www.donausoja.org/regional-sustainable-and-gmo-free-soya-contributes-to-all-un-development-goals-and-agenda-2030/ |
|
Sak 8: Om biologicals, genmodifiserte jord-mikrober (foodtank.com aug 23)
Nesten alle moderne plantevernmidler og gjødsel blir laget med utgangspunkt i fossilt materiale. Store deler av dagens landbruk er avhengig av disse innsatsfaktorene. Biologicals er innsatsfaktorer som i stedet kommer fra levende organismer som planter og bakterier.
De store agrokjemiske selskapene i verden (bl.a. Syngenta og Bayer) vender seg nå fra kjemien til biologien og undersøker mulighetene for å genmodifisere jordorganismer som bakterier og sopp. Målet er å forbedre organismenes evne til å drepe skadedyr eller til å generere næringsstoffer som nitrogen. Men det er ikke grunn til å tro at biologicals vil erstatte de gamle kjemiske innsatsfaktorene. I følge Peter Muller, Bayers representant på en konferanse om biologicals, vi de bli «…one instrument in an orchestra. They will play an important part as a complement with many tools in the toolbox.”
En ny rapport fra Friends of the Earth viser hvilke konsekvenser det potensielt kan få å genmodifisere jordmikrober, noe som er fundamentalt forskjellig fra det som har vært debattert for høyere organismer. Mikrober kan dele genetisk materiale med hverandre langt lettere enn f.eks planter og de kan reise store avstander med vinden. Genetiske endringer i mikrobene kan bevege seg på tvers av arter og geografiske grenser med uforutsette og potensielt uopprettelige konsekvenser.
Les mer her: https://foodtank.com/news/2023/08/why-genetically-engineered-soil-microbes-are-concerning/ |
|
|
