Dr. Tewolde Birhan Gebre Egziabher

 

I dette nyhetsbrevet kan du blant annet lese hvorfor den legendariske Dr Tewolde Egziabher advarer den Etiopiske regjeringen om å deregulere GMO, hva skjer med regler for GMO og mattrygghet etter Brexit og GM -ris mot bakterier.

Saker denne gangen:

1. Debatten om vårens spørreundersøkelser går videre (4 oppslag)
2. Høring fra MD om konsekvensutredninger av GMO
3. Høring fra KLD om oppdatering av genteknologiloven
4. GMO i Etiopia, demokrati og Cartagenaprotokollen (2 oppslag)
5. Storbritannia under press (2 oppslag)
6. Bruk av genetiske metoder i konvensjonell avl
7. GM-ris mot bakterier

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

Sak 1

GMO-Nettverket kommenterer SIFO-undersøkelsen.  Bondebladet 14.05.20
Cesilie Aurbakken (styreleder) og Aina Bartmann (daglig leder) oppsummerer resultatene i SIFO-undersøkelsen. Det er en liten økning siden 2017 i antall som er positive til salg av GMO i norske butikker, men nesten halvparten av de spurte er negative til dette. Like mange sier at bruk av GMO ikke er i samsvar med deres syn på hva som er etisk forsvarlig matproduksjon. Folk er mest bekymret for konsekvenser for natur og økosystemer. Det er stor enighet om at dersom GMO-produkter skulle bli godkjent, må de merkes. Mange av de spurte svarer «vet ikke» på flere av spørsmålene, noe som tyder på at det er behov for mer kunnskap, særlig om genredigering. GMO-Nettverket har bedt regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på alle sider ved de nye metodene for genmodifisering. Utvalget må være bredt sammensatt. Spørsmålet om GMO i maten vår er for viktig til å overlates til genteknologer alene.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=05525320200514253756&p=1630706&s=55253&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=a87b7d9e940209ec38b720be8d848105

GenØk kommenterer GENEinnovate-undersøkelsen. Nationen 04.05.20
Forfatter er Trine Antonsen, forsker II ved GenØk – senter for biosikkerhet. Hun analyserer GENEinnovate sin undersøkelse, der sammenhengen mellom kunnskap og holdninger utgjør et hovedfokus. Ifølge konklusjonene i undersøkelsen er de med lite kunnskap mest negative til GMO. Men hva slags kunnskap er det spørreundersøkelsen baserer seg på? Respondentene skulle ta stilling til påstander om GMO, og Antonsen mener denne måten å måle kunnskap på er for snever. «Når informasjon om risiko og uenighet uteblir, kan motforestillinger mot ny teknologi lett bli tolket som subjektive og ‘rent etiske’», skriver hun. Med det mener hun at de som er mest kritiske, de med «lite kunnskap», kan ha en annen type kunnskap enn det spørres etter. Kanskje favner eller nyanserer ikke studiens spørsmål godt nok deres håp, bekymringer og synspunkter på alternative løsninger til de store samfunnsutfordringene. Flere forskere ved GenØk står bak Antonsens artikkel. https://nogo.retriever-info.com/prod/nogo?a=73069&d=05501720200504253501&p=1630706&s=55017&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=e3233467d797bc2e823f7ffb5cc33350

GENEinnovate kommenterer artikkelen fra GenØk. Nationen 15.05.20
GENEnnovate sier seg enig med GenØk i at det er begrenset hvor bastante konklusjoner man kan trekke utfra et datamateriale som baserer seg på forenklede målinger av kunnskap, men vil kommentere det GenØk skriver om kunnskap om risiko og tillit til myndighetene. De viser til konklusjonen i den største vitenskapelige sammenstillingen av kunnskapen om GMO og risiko som er gjort, som konkluderer med at GMO-ene som i dag er godkjent i andre land er trygge å spise. Dette var en av påstandene respondentene i undersøkelsen ble bedt om å ta stilling til. GENEinnovate har tillit til myndigheter og fagkompetansen på området, og mener derfor det er dekning for å fremme påstanden om at det er trygt å spise mat produsert med GMO. GENEinnovate understreker at de tar forbrukernes bekymring på alvor, og mener at alles meninger om hvilken mat man vil spise veier like tungt uavhengig av kunnskapsnivå.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=00234020200514311490778&p=1630706&s=2340&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=0a17ef8f2bb2a07d78eb1bd3e0f589c1

Genøk sammenlikner spørreundersøkelsene. Aftenposten 19.05.20
Fire forskere ved GenØk-senter for biosikkerhet foretar en sammenliknende analyse av vårens to spørreundersøkelser om folks holdning til genmodifisert mat. Holdningsundersøkelsene er nylig publisert av forskningsprosjektet GENEinnovate og forskningsinstituttet SIFO. Mens GENEinnovate sin undersøkelse konkluderer med at forbrukerne er mer positive til genmodifisert mat enn tidligere, rapporterer SIFO om fortsatt skepsis. Vi har ikke genmodifisert mat i Norge i dag, og spørreundersøkelser som omhandler genmodifisert mat, må enten rettes mot produkter som er tilgjengelige andre steder i verden, eller til potensielle, fremtidige produkter for norske forhold. De to undersøkelsene har hver sin strategi, og det leder svarene i ulike retninger. SIFO fokuserer sine spørsmål rundt produkter som i dag er tilgjengelige i USA. For norske forbrukere kan det være vanskelig å se relevansen av disse. GENEinnovate beskriver løsningsorienterte muligheter for norsk landbruk og akvakultur ved bruk av genredigering, men mulighetene beskrives teknologipositivt og ensidig. Gode formål i tråd med genteknologiloven er det vanskelig å si seg uenig i, men produktene finnes ikke i salg i dag, og vi kjenner ikke deres medfølgende risiko. GenØk-forskerne konkluderer med at ny genteknologi må reguleres. Utfordringen med slik regulering er at den må være kunnskapsbasert og samtidig gjenspeile verdiene våre. «Vårens forbrukerundersøkelser har, på hver sin måte, bidratt med viktige data. Fremtidige undersøkelser bør likevel utformes med større fokus på sammenheng og vekselvirkninger mellom kunnskap, etikk og holdninger», skriver de fire GenØk-forskerne.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=02000220200519490423&p=1630706&s=20002&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=4679d4d84b78ec45bbd9573a8fe15a79

SAK 2

Høring fra miljødirektoratet (MD) om konsekvensutredning av GMO.  miljodirektoratet 23.04.20
Den 23.04 sendte MD et høringsbrev med utkast til endringer i forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Nettverket vurderte endringene som i hovedsak positive og nødvendige, og sendte i samsvar med dette en høringsuttalelse 21.05.20. I lenken nedenfor finnes høringsbrevet fra MD, der GMO-Nettverkets uttalelse ligger som vedlegg sammen med de øvrige innkomne uttalelsene.
https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2020/april-2020/forslag-til-endringer-i-forskrift-om-konsekvensutredning-etter-genteknologiloven-/

SAK 3

Høring om oppdatering av genteknologiloven. regjeringen.no 11.05.20
I høringsbrevet skriver Klima-og miljødepartementet:
«Klima- og miljødepartementet sender på høyring forslag til tre endringar i genteknologilova. Departementet foreslår unntak frå lova for produkt tillat omsett etter legemiddellova, forenkla vurderingar ved godkjenning av søknad om klinisk utprøving av legemiddel som inneheld genmodifiserte organismar og å opne for at visse organismar ikkje skal omfattast av lova. Høyringsfristen er 5. august 2020.»
GMO-Nettverket og medlemsorganisasjonene vil sende høringssvar innen fristen den 5. august.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klima–og-miljodepartementet-oppdaterer-genteknologilova/id2701294/

SAK 4

Cartagenaprotokollens hovedforhandler advarer regjeringen i Etiopia. ethiopiaobserver 08.05.20
I et åpnet brev advarer Tewolde Berhan Gebre Egziabher den etiopiske regjeringen mot å åpne for GMO-basert landbruk. Tewolde spilte en svært sentral rolle under forhandlingene om Cartagenaprotokollen om biosikkerhet i forbindelse med FNs arbeid for biologisk mangfold. Han er bekymret for hvordan Etiopias forpliktelser i henhold til biosikkerhetsprotokollen er håndtert av de nasjonale styresmaktene. Dersom protokollens retningslinjer om risikovurderinger m.m. ikke er implementert, vil det, etter en etiopisk lov fra 2019, være lovbrudd å åpne for GMO.  I tillegg vil den internasjonale avtalen basert på Cartagenaprotokollen brytes. Denne protokollen er i dag ratifisert av 172 land. Tewolde kommer med en sterk oppfordring til ungdom i Etiopia om å engasjere seg og protestere mot at dette skal skje.
https://www.ethiopiaobserver.com/2020/05/08/an-open-letter-by-dr-tewolde-berhan-gebre-egziabher/

GMO-debatten i Etiopia er en demokratisk test. Ethiopian Insight 03.06.20
Etiopia har vært ledende i Afrika med en føre-var-basert GMO-politikk. Men landet er nå i ferd med å endre GMO-poltikken fullstendig. Situasjonen har oppstått etter den politiske liberaliseringen, og etter påtrykk bl.a. fra interesser i USA. Spørsmålet om GMO er for tiden et av de mest aktuelle temaene i den offentlige debatten i landet. Men Etiopia har svake tradisjoner for folkelig debatt om samfunnsspørsmål. I en artikkel i avisen Ethiopia Insight fra 03.06 beskriver Teshome Hunduma hvordan NGO-er (ikke-statlige organisasjoner) nå forsøker å reise en offentlig debatt om GMO. Han hevder at GMO-debatten er en demokratisk test for liberaliseringen i landet. Teshome er også forfatter av artikkelen om situasjonen i Etiopia som er omtalt i nyhetsbrev 4/20.
https://www.ethiopia-insight.com/2020/06/03/gmo-debate-is-democratic-test-for-liberalizing-ethiopia/

SAK 5

Storbritannia: Problematisk handelsavtale med USA etter Brexit.  Retriever 12.06.20
Kjetil Wiedswang, kommentator i Dagens Næringsliv, er kort referert i et oppslag på Retriever. Han skriver at forhandlingene mellom USA og Storbritannia om en ny handelsavtale ikke har vært særlig vellykket for britene. Det gjelder både helseområdet og matsikkerhet. Bøndene blir riktignok beskyttet ved toll på amerikanske billigprodukter, men EU’s matsikkerhetsregime skal ikke lenger gjelde, og britene vil måtte godta klorvasket kylling, hormonbehandlet kjøtt og genmodifiserte grønnsaker. Forbrukerne er ikke garantert å få vite hva man kjøper fordi amerikanerne mener at for mye informasjon er konkurransevridende.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=02007520200612487312&p=1630706&s=20075&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=edee12c7846b1c06dd4c92d88a066c40
Er du abonnent hos Dagens Næringsliv kan du logge deg inn og lese artikkelen her: http://www.dn.no/login

Initiativ for å omgå GMO-lovgivningen i Storbritannia? GMWatch 28.05.20
I artikkelen hevdes det at en gruppe på tvers av partiene oppfordrer regjeringen til å omgå bestemmelsene om GMO i den nasjonale landbruks-og miljøvernlovgivning. Gruppen foreslår at man i det stille forandrer definisjonen av en GMO i den britiske lovteksten slik at organismer laget med genredigering, deriblant CRISPR, ikke skal regnes som GMO-er. Forslaget fra gruppen er, i følge artikkelen, et forsøk på å omgå parlamentarisk behandling og å unngå åpen debatt om et spørsmål som har store konsekvenser for landbruks- og matsektoren, og for forbrukernes frie valg. I praksis vil forslaget gi ministrene makt til å gjøre omfattende forandringer uten behov for parlamentarisk godkjenning. Forandringene som foreslås ville normalt kreve lovendring, men forslagsstillerne viser til at dette vil komme til å ta svært lang tid, noe som brukes som argument for forenklet framgangsmåte.
https://gmwatch.org/en/news/latest-news/19413-regulatory-chicanery-biotech-lobby-quietly-hijacks-the-uk-s-agriculture-bill-to-change-the-definition-of-gmos

SAK 6

Genetiske metoder i konvensjonell avl. Norsk landbruk 24.04.20
I slutten av april fikk kvige nr 628 hos bonde Jostein Olaus Holta fra Ryfylke sin genotype bekreftet. Kviga fra Rogaland har ved DNA-testingen fått NRF-nummer 100.000 hos avlsselskapet Geno. Opplysninger og data fra analyser både av genomet og fra landbrukets kontrollsystmer brukes i avlssammenheng for å øke den genetiske framgangen og gjøre NRF-dyra enda bedre. Kvige nr 628 ender opp med en svært god avlsverdi, først og fremst ved hjelp av systematisk genotyping. Genotyping er et hjelpemiddel for å gjøre avlen mer målrettet, og det korter ned generasjonsintervallet. (Genotyping gjør det mulig å velge de beste dyra til avl. Man gjør ikke inngrep i DNA, red anm.)
https://www.norsklandbruk.no/husdyr/med-denne-kviga-har-geno-dna-testet-100-000-nrf/

SAK 7

GM-ris mot bakterier. bioteknologiradet 12.05.20
Mer enn halvparten av befolkningen i verden er avhengig av ris for å få dekket mesteparten av kaloribehovet sitt. Mange av risbøndene lever i fattigdom, og tapte avlinger får store konsekvenser. En av årsakene til store avlingstap (opp mot 70%) er en bakterie som forkortet kalles Xoo. Denne bakterien påvirker risplanten slik at bakterien i neste omgang kan forsyne seg av næringsstoffene i planten. Gjennom et internasjonalt forskningssamarbeid har forskere ved det internasjonale risforskingsinstituttet IRRI på Filippinane nå greid å bruke CRISPR til å endre risplantene slik at bakterien ikke lenger får tilgang til plantens næringsstoffer. Før man kan si hvor vellykket CRISPR-risen er, trengs mer kunnskap om de genetiske endringene i risen og om hvor gode avlinger risen gir.
https://www.bioteknologiradet.no/2020/05/crispr-ris-som-held-stand-mot-bakteriesjukdom/Copyright © 2020 Nettverk for gmo-fri mat og fôr, All rights reserved.
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprette av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Tips om nyheter mottas med takk. Send til [email protected]