I dette nummeret kan du blant annet lese mer om forbrukerholdninger, alternativer til gendrivere og  detektering av «nye» GMO-er.

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen
Saker denne gangen:
1. Forbrukerskepsis til GMO (3 oppslag)
2. Ny detekteringsmetode for genredigering (2 oppslag)
3. Alternativ kontroll av myggbårne sykdommene (2 oppslag)
4. Matematiske modeller for spredning av gendrivere i naturen
5. Nytt hjelpemiddel i risikoanalyse av genredigerte planter.
6. Ny handelsavtale med Storbritannia i rekordfart

SAK 1 Forbrukerskepsis til GMO
Europeisk forbrukerkrav om sporing og merking av genredigering. beuc.eu 29.06.2020
Den 20. mai 2020 publiserte EU-kommisjonen strategien ‘Farm to Fork’ med sikte på å gjøre EUs matproduksjon og matforbruk mer bærekraftig. Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) ønsker i en uttalelse denne strategien velkommen, men hadde gjerne sett at arbeidet for mer bærekraft hadde gått raskere. BEUC kommenterer blant annet bruk av nye genteknologiske metoder, og stiller klare krav om at bruk av genredigering må kunne spores og merkes.
https://www.beuc.eu/publications/beuc-x-2020-057_beucs_take_on_farm_to_fork_strategy.pdf

Store amerikanske matvarekjeder vil ikke selge GM-laks. sustainablepulse.com 02.09.20
En dommer i California har satt søkelys på om den genmodifiserte laksen kan komme til å ødelegge de ville laksestammene og på andre måter skade økosystemene. Det er mange amerikanske forbrukere som ikke ønsker GM-laks. Dette har fått i alt 80 grossister og matvarekjeder til ikke å ville selge genmodifisert laks.
https://sustainablepulse.com/2020/09/02/largest-us-retailers-reject-genetically-engineered-salmon-as-court-pressure-builds/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=glyphosate_gmos_and_pesticides_weekly_global_news_bulletin&utm_term=2020-09-23#.X2zzl-08wlx

Tyske forbrukeres syn på GMO-matproduksjonen. bmu.de 2019
Det tyske miljødepartementet har nylig publisert en studie om befolkningens syn på miljøspørsmål, herunder GMO og nye genteknikker. Undersøkelsen foretas hvert annet år i samarbeid med Bundesamt für Naturschutz (BfN). Undersøkelsen viser at det fortsatt er stor motstand mot å bruke GMO i tysk landbruk. Undersøkelsen viser også at det er stor bekymring for hvilke konsekvenser bruk av genredigering kan få. 95% av de spurte svarer at mulige effekter på naturen alltid må undersøkes når planter er genmodifisert gjennom bruk av genredigeringsmetoder. Temaene er omtalt på side 58 – 63 i rapporten (kun på tysk)
https://www.bmu.de/fileadmin/Daten_BMU/Pools/Broschueren/naturbewusstseinsstudie_2019_bf.pdf

SAK 2 Ny detekteringsmetode for genredigering
Ny metode for å detektere genredigering. mdpi.com 07.09.20
Metoden er nylig publisert i en fagfellevurdert artikkel i Journal Foods, og er validert av Environment Agency Austria, som er medlem av det europeiske nettverket av GMO-laboratorier. Metoden skal oppfylle alle krav EUs myndigheter stiller på området. Den er utviklet for å detektere en raps fra firmaet Cibus, den første genredigerte planten som er kommersialisert i USA og Canada. Forskerne som har utviklet metoden mener den kan brukes på de fleste genredigerte GMO-er, inkludert de som er mest utfordrende å detektere. I tillegg kan deteksjonslaboratorier bruke mye av det samme utstyret som de allerede bruker i arbeidet med å detektere vanlige GMO-er. Saken er omtalt på Nettverkets hjemmeside.
https://www.mdpi.com/2304-8158/9/9/1245

Sikker deteksjonsmetode, men usikkerhet om genredigeringen. genok.no 24.09.20
Etter publiseringen av den nye deteksjonsmetoden (se oppslaget ovenfor) har det oppstått en debatt. Dr. Sarah Agapito ved GenØk-senter for Biosikkerhet viser til at det tyske forbruker- og matsikkerhetskontoret (BVL) mener at den nye metoden er holdbar, men at det er usikkert om rapsen som er detektert er genredigert. Bakgrunnen for usikkerheten er to forskjellige dokumenter fra firmaet Cibus, som har utviklet rapsen. Det første dokumentet beskriver bruk av genredigering ved utvikling av rapsen, mens et nyere dokument opplyser at de genetiske endringene har oppstått «av seg selv» i en vevskultur på laboratoriet. Agapito mer enn antyder at det siste dokumentet er et forsøk på å omskrive historien om tilblivelsen av Cibus-rapsen.
https://genok.no/arkiv/10910/

SAK 3 Alternativ kontroll av de myggbårne sykdommene dengue og malaria
Bakterieinfisert mygg mot sykdommen dengue. nature.com 27.08.20
Over en seks måneders periode ble mygg som var infisert med bakterien Wolbachia satt ut i et område i byen Yogyakarta i Indonesia. Infisert mygg kan ikke overføre virus. Forsøket startet i 2016, og etter flere års oppfølging var forekomsten av dengue 77% lavere i områder der infisert mygg var satt ut enn i tilsvarende områder uten utsetting av slike mygg. Dette er oppsiktsvekkende gode resultater, som nå er presentert i en pressemelding. Fullstendig rapport med alle data vil bli publisert. Man har arbeidet med bruk av Wolbachiabakterien mot overføring av myggbårne virussykdommer siden 1990, og resultatene med degue gir nå håp om at Wolbachia-teknologien kan befri verden fra flere myggborne sykdommer.
https://www.nature.com/articles/d41586-020-02492-1

Kan malaria stoppes av en naturlig forekommende mikrobe? bbc.com 04.05.20
Forskere har oppdaget en mikrobe som fullstendig beskytter mygg mot å bli infisert med malaria. Ikke-infiserte mygg vil selvsagt heller ikke spre sykdommen til mennesker. Mikroben er en soppliknende organisme som lever som parasitt på myggen. Det gjenstår mye forskning for å forstå mikrobens virkemåte i myggen, og hvordan den spres i en myggpopulasjon. Men prosjektet anses å være lite kontroversielt med hensyn på økosystemeffekter siden mikroben ikke dreper myggen og dessuten alt finnes i ville myggpopulasjoner.
https://www.bbc.com/news/health-52530828

SAK 4 Matematiske modeller for spredning av gendrivere i naturen
Norsk rapport om modellberegning for gendrivere i naturen. miljodirektoratet.no 21.08.20
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget en rapport på oppdrag fra Miljødirektoratet (MD) om modellberegninger for gendriveres spredning i naturen. MD ba om rapporten for å få mer kunnskap om hvordan matematisk modellering kan benyttes ved vurderinger av økologiske effekter av gendrivere i naturen. Rapporten er et solid arbeid, der matematiske modeller brukes for å undersøke alternative spredningsmuligheter av gendrivere. Slik modellering er kompleks, og det er mange parametere som kan vurderes i slike modeller. Forskergruppen konkluderer selv med følgende: «Matematiske modeller kan her ha sin største nytte i å lage kvalitativt informative scenarier og synliggjøre hvor kunnskapshullene er, mens selve risikovurderingene må være ekspertvurderinger der så mye kunnskap som mulig innhentes om sannsynlige interaksjoner mellom gendriverorganismen, andre arter, og deres miljø.»
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/august-2020/gendrivere-i-naturen/

SAK 5 Nytt hjelpemiddel i arbeidet med risikoanalyse av genredigerte planter.
Modellsystem for kartlegging av ulike CRISPR-mutasjoner. genok 15.09.20
Forskere ved GenØk-senter for Biosikkerhet og universitetet i Santa Catarina, Brasil, har utviklet et raskt og effektivt modellsystem som identifiserer et spekter av mulige mutasjoner i planteceller ved bruk av CRISPR. Når plantens DNA er kuttet ved hjelp av CRISPR er det plantecellens eget system som sørger for å reparere bruddet. Denne delen av prosessen kan skje på forskjellige måter, og resultatet er uforutsigbart. Forskerne har genredigert et stort antall celler på samme måte, og resultatene av genredigeringen blir analysert ved DNA-sekvensering av den enkelte celle. På denne bakgrunnen kan man forutsi forekomsten av de ulike reparasjonssituasjonene. Denne kunnskapen vil være nyttig i arbeidet med nye hypoteser om risiko knyttet til de genredigerte plantene. https://genok.no/arkiv/10873/

SAK 6 Ny handelsavtale med Storbritannia i rekordfart
Forhandlinger i det stille om handelsavtale med Storbritannia. nationen.no 20.09.20
Camilla Hansen, politisk rådgiver i Attac, hevder at «bak lukkede dører og i et forrykende tempo forhandler regjeringen om en handelsavtale med Storbritannia. På forhandlingsbordet ligger våre standarder for mattrygghet, helse og miljø.» En ny avtale skal gjelde fra 01.01.21 når britene forlater EU. Etter planen skal Stortinget godkjenne avtalen allerede 8. desember. Det handler blant annet om full frihandel for fisk, men også om lover og standarder for merking av næringsinnhold i matvarer, miljømerking og helseadvarsler på produkter, helseinspeksjoner og for risikovurderinger og godkjenningsprosedyrer for sprøytemidler, genmodifiserte organismer og antibiotika.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=00234020200920318742216&di=354131&p=1630706&s=2340&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=0df2421f68be407e0ecb6f415de6ec45

Copyright © 2020 GMO-Nettverket, All rights reserved.
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket. Tips om nyheter mottas med takk. Send til [email protected]