I årets siste Nyhetsbrev kan du blant annet lese mer om debatten om forskningsetikk knyttet til genteknologi. Debatten ble for alvor satt på dagsorden etter nyheten om at en kinesisk forsker angivelig har  genredigert et kinesisk tvillingpar

Ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

 

Saker denne gangen:

1. Artikler fra nyhetsbrevet om usikkerhet ved genredigering
2. Artikler fra GMWatch om genredigering og biosikkerhet
3. Mulighetene med prime editing (ny CRISPR)   (2 oppslag)
4. Forskning, etikk og makt  (3 oppslag)
5. Plantebasert omega-3 i fiskefôr
6. Konsekvenser dersom EUs GMO-lovgivning endres

SAK 1 Hvor presis er CRISPR?
Artikkelsamling fra GMO-Nettverket og fôr, gmofrimat.no desember 2019
GMO-Nettverket har ved flere anledninger fått forespørsel om referanser til artikler som omhandler usikkerhet knyttet til bruken av genredigering, spesielt i forbindelse med CRISPR. De siste par årene har det kommet flere vitenskapelige artikler som omhandler denne usikkerheten. Noen av artiklene handler om selve metoden, andre om utilsiktede konsekvenser, og om forhold i cellene som kan være årsak til at genredigeringen ofte ikke fungerer etter hensikten. I denne artikkelsamlingen oppgir vi referanser til noen av de nyeste artiklene. Artiklene er presentert med omtaler som tidligere har stått i nyhetsbrevet. Vi vil understreke at dette er et utvalg av artikler der usikkerhet knyttet til genredigering er tema, og at artikler med fokus på potensielle muligheter ikke er tatt med her. Artiklene står for den enkelte forfatters egen regning.
https://www.gmonettverket.no/index.php/2019/12/13/usikkerhet-ved-genredigering/?fbclid=IwAR31vLcOadHOa1LEldZwkdWugAnC8pXAlmnInW5Vx7fDS23-a-MOnCk37cs

SAK 2 Sikkerhet i forbindelse med genredigering.
Artikkelsamling fra GMWatch. November 2019
GMWatch er en frittstående og uavhengig organisasjon som har som mål  å bringe siste nytt om biosikkerhet og regulering omkring genmodifisering ut til offentligheten. De finansieres ved donasjoner, bl.a. fra Friends of the Earth. GMWatch har laget en liste med fagfellevurderte artikler omkring sikkerheten ved genredigering. Med utgangspunkt i genredigering av planter, er listen inndelt i avsnitt om human anvendelse, anvendelse på planter og på dyr.
https://www.gmwatch.org/en/news/latest-news/19223-peer-reviewed-papers-with-results-that-support-the-need-to-subject-gene-edited-plants-to-strict-safety-assessments

SAK 3 Langt fram for ny lovende CRISPR-metode
ABC-nyheter, 28.10.19
Genredigeringsmetoden CRISPR er ikke så presis som det har vært hevdet. Genomet ender ofte opp med en tilfeldig blanding av endringer. Det kan være ekstra innsettinger av genetisk materiale, eller biter av et gen som mangler. Disse problemene vil i stor grad være løst med prime editing. Foreløpig har forskerne bare utført eksperimenter på noen få menneskelige celletyper, noe som langt fra er nok. Selv om treffsikkerheten til redigeringene er rundt 50 prosent i noen tilfeller, og kanskje god nok for forskere som driver med grunnleggende forskning, stiller forsker Lovell-Badge ved Francis Crick-instituttet i London seg tvilende til om det er godt nok for forskere som jobber med levende dyr. Men han mener at metoden kan forbedre landbruket ved å gjøre endringer som allerede forekommer naturlig i planter. Han mener at noen  avlinger som er redigert på denne måten ikke bør klassifiseres som genmodifiserte.
https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/10/28/195621479/nytt-verktoy-for-genredigering-skal-kunne-fikse-de-mest-skadelige-dna-mutasjonene

Prime editing kan ta CRISPR-teknologien til et nytt nivå.
 Forskning.no 28.10.19
Forskerne mener at de ved hjelp av prime editing kan rette opp 89% av de 75 000 identifiserte genetiske feilene som forårsaker sykdom hos mennesker. Forskere har testet teknikken og endret på mer enn 175 mutasjoner i menneskeceller i laboratoriet. Men teknologien er fortsatt ikke undersøkt i terapeutisk relevante celletyper, for eksempel blodstamceller. Artikkelen inneholder faglige forklaringer der forskjellene på «gammel» CRISPR og prime editing er forklart.
https://forskning.no/dna-genetikk-genteknologi/slik-kan-forskere-ta-crispr-teknologien-til-et-helt-nytt-niva/1582679

SAK 4 Etterlysning av forskeres etisk ansvarlighet
Legeforeningens tidsskrift 04.11.19
Dorothy og Simon Dankel, begge ved Universitetet i Bergen, viser til at vi nå i prinsippet kan redigere gener i hele plante-og dyreriket, utrydde genetiske sykdommer og direkte påvirke menneskets evolusjon. De mener at forsknings-og utdanninginstitusjoner må ta ansvar for at teknologien blir brukt ansvarlig. Mange ph.d.-stipendiater har bare et lite obligatorisk kurs i forskningsetikk. Det som trengs er målrettet utdanning, spesielt med humanistiske metoder, og tematisk dialog mellom forskergrupper, filosofer og etikere, også i det offentlige rom.
https://www.abcnyheter.no/stemmer/2019/11/07/195623946/genredigering-som-crispr-er-altfor-viktig-til-a-vaere-forbeholdt-forskere

Er forskningens troverdighet i fare?
Forskningsetikk, 17.12.19
Med utgangspunkt i saken om de to genredigerte tvillingjentene i Kina stiller redaktøren av fagbladet Forskningsetikk spørsmål om forskningens integritet. En norsk undersøkelse fra 2018 og 19 viser at få forskere fusker, men langt flere godtar såkalt diskutable forskningspraksiser, som å endre en studie etter press fra interessenter eller å unnlate å informere om usikkerhet i datamaterialet. I 2019 fikk vi «Plan S» som lover at all offentlig finansiert forskning skal bli åpent tilgjengelig, og Forskningsrådet har laget en «Policy for åpen forskning» som skal lanseres på nyåret. Her står brukermedvirkning sentralt. Forfatteren peker til slutt på at det innen forskning ikke er mulig å «åpne alle dører på vidt gap for alle når som helst».
https://www.etikkom.no/Aktuelt/Fagbladet-Forskningsetikk/arkiv/2019/2019-4/aret-med-crispr-babyer-og-oljeskam/

Diskusjonen og avgjørelsene må ut av laboratoriene.
ABC-nyheter 07.11.19
Forfatter av artikkelen er Natalie Kofler, molekylær biolog og foreleser i bioetikk ved Yale University og Harvard Medical School. Hun mener at selve vitenskapens natur må gjennomgå en grunnleggende forvandling, at den må bli mer åpen og mangfoldig. Ellers vil vitenskapelig forskning være uegnet for oppgaven som ligger foran oss. CRISPR er en molekylær saks som kan skreddersy menneskenes genpool. «Med slik makt i hendene, sier Kofler, må vi spørre oss selv om hvem sin visjon for fremtiden det er vi prøver å skape.» Hun hevder videre at det meste av moderne forskning, og dermed også teknologiene som skapes, har blitt formet av et veldig snevert og privilegert syn på verden. Regulatoriske myndigheter og teknologiutviklere (enten akademiske forskere eller kommersielle selskaper) har i altfor lang tid bestemt i hvilken retning teknologien skal styres. Hun mener at diskusjonen om hva vi ønsker med forskningen må ut av laboratoriene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt ned et rådgivende utvalg bestående av eksperter innen feltet. Utvalget skal utarbeide globale retningslinjer for endring av det menneskelige genom. Kofler håper at utvalget også vil komme med forslag som kan bidra til å omfordele makt og beslutningskraft.
https://www.abcnyheter.no/stemmer/2019/11/07/195623946/genredigering-som-crispr-er-altfor-viktig-til-a-vaere-forbeholdt-forskere

SAK 5 Fiskefôr med plantebasert omega-3.
Nofima (norsk matforskningsinstitutt for fiskeri og havbruk) 31.10.19
Både folk og fisk har behov for de lange marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA for å bevare god helse. For oss er fet fisk er en viktig kilde. Fisken må få disse oljene gjennom fôret. Men fiskeoljen som stammer fra villfisk-basert fôr er ikke nok til å dekke behovene til en voksende befolkning og akvakulturnæring. Dette er en av de største utfordringene for næringen både nasjonalt og internasjonalt. Forskere i Nofima har nå testet to nye omega-3-kilder. Den ene er canolaolje ekstrahert fra en genmodifisert plante for å frembringe omega-3-fettsyrene DHA og ALA. Den andre er en mikroalge som ikke er genmodifisert, men naturlig rik på DHA. De to fôrkildene var gode for laksen, og begge kildene er delvis tilgjengelige i kommersiell skala.
https://nofima.no/nyhet/2019/10/nye-omega-3-kilder-trygge-a-bruke-i-fiskefor/

SAK 6 Ny europeisk GMO-lovgivning kan bli farlig og dyrt
Green European Journal 25.11 19
To eksperter på matpolitikk innen EU avdekker hvordan agro-industrien arbeider for å få endret EU’s vedtak om regulering av genredigerte organismer som GMO-er. De hevder at industrien har store økonomiske interesser i å få unntatt genredigerte GMO-er fra regulering. Men en deregulering vil få store konsekvenser for småskala bønder, forbrukere og for klimaet. Forbrukernes rettigheter er også under press. EU-domstolen blir kritisert for å være bakstreversk, og for å hindre forskning ved vedtaket om GMO-regulering av genredigering. Forfatterne hevder at dette er feil. Hverken nye eller gamle GMO-er er forbudt i EU, de er bare klart regulert. Det er ikke forskningen som er under angrep i denne saken, det er føre-var prinsippet, hevder de. EU-domstolens vedtak krever uavhengige vurderinger av søknader, og forfatterne peker på at domstolen ved sitt vedtak ivaretar sitt samfunnsoppdrag. De peker på at en ny runde om GMO-reguleringen vil være spill av ressurser i en situasjon der klimaendringer og økologiske sammenbrudd krever stor innsats.
https://www.greeneuropeanjournal.eu/reopening-gmo-rules-would-be-a-dangerous-waste-of-time-and-money/

* * * * * * * *
NYHETSBREVETS LESERE ØNSKES EN GOD OG FREDELIG JUL