Er det mulig å detektere/spore genredigerte organismer ? Ja sier forskningsdirektør Yves Bertheau, ekspert på GMO-sporing. Han har tidligere koordinert EU-prosjekter knyttet til sporing av GMO.  Dette er blant temaene i årets første nyhetsbrev.

Saker denne gangen:

1. Regulering og detektering av genredigerte GMO-er etter EU-dommen
2. Nytt navn og «klassifisering» av genredigering
3. CRISPR i havbruk. Nettverket har deltatt på konferanse
4. Effektivisering av fotosyntesen ved hjelp av genteknologi
5. Uenighet om at glyfosat er kreftfremkallende. Bakgrunn for uenigheten
6. Diverse nyheter

 Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket og  fôr.  Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

 

SAK 1        

Implementering av EU-vedtaket fra 25.07.18. Friends of the Earth (FoE), oktober 2018 

FoE oppsummerer de praktiske konsekvensene av EU-domstolens avgjørelse om regulering av genredigerte organismer (GMO 2.0): Utgangspunktet er at de må sikkerhetsvurderes, godkjennes og merkes på samme måte som de gamle GMO-ene. Det må også frø fra genredigerte varianter. En dom i EU-domstolen er endelig og trer i kraft umiddelbart. Beklageligvis har EU-kommisjonens arbeid med detektering og sporing av genredigering ennå ikke kommet langt nok. Det skaper en uoversiktlig situasjon. Men ifølge loven er selskapene forpliktet til å levere testmetoder for alle EU-godkjente GMO-er. Europeiske test-laboratorier må oppdatere sine testopplegg i samsvar med dette. Eventuelle feltforsøk med genredigerte GMO-er som ikke er godkjent i samsvar med EUs lovgivning må i følge FoE stoppes øyeblikkelig. http://www.foeeurope.org/sites/default/files/gmos/2018/new_gm_techniques_state_of_play.pdf

 

Genredigering kan detekteres. GMWatch 02.01.19/ Yves Bertheau, New Breeding Techniques 2018                                       

Nettstedet GMWatch omtaler en omfattende og svært teknisk/metodisk rapport fra dr. Yves Bertheau. Han er forskningsdirektør ved det nasjonale instituttet for landbruksforskning i Versailles, og for tiden ved det franske naturhistoriske museum i Paris. Bertheau er ekspert når det gjelder GMO-sporing, og har tidligere koordinert EU-prosjekter på dette området. I rapporten går han gjennom hovedargumentene som mange genteknologer bruker for å unnta genredigering (nye GMO-er) fra regulering. Han tilbakeviser argumentenes gyldighet. Bertheaus konklusjon er klar: Det finnes ikke gyldige argumenter for at nye GMO-er og/eller deres avkom ikke kan identifiseres. Detektering er teknisk mulig, og vil være tilgjengelig så snart EU-kommisjonen bevilger midler til dette. En forutsetning er at selskapene legger fram autorisert materiale for analyse. Dette er også en forutsetning for detektering av de gamle GMO-ene.

Artikkelen fra GMWatch avsluttes med en omfattende gjennomgang av hendelser og publikasjoner som viser hvordan debatten om detektering av nye, genredigerte GMO-er etter deres oppfatning har kommet opp. Det er lenket til flere rapporter i denne gjennomgangen.

https://www.gmwatch.org/en/news/archive/2019/18678-experts-agree-new-gmos-can-be-detected

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780081005965218349?via%3Dihub

 

Om regulering av genredigeringsteknikker. Frontiers Media 21.12.19                                                                                                              

I artikkelen drøfter forskere ved Genøk utfordringer knyttet til regulering av genredigering. De peker på at det er av stor betydning for planteforedlere, regulerende myndigheter og forskere å få diskutert hvordan de nye teknikkene skal reguleres. Skal gjeldende GMO-lovverk med krav til risikovurderinger anvendes, eller skal reguleringen tilpasses de nye teknikkene? Det er kunnskapshull når det gjelder utilsiktede effekter av genredigering, og det bekymrer. Konsekvenser for økosystem og menneskers helse må i denne sammenhengen evalueres. I denne prosessen finnes mange verdi-ladede spørsmål. Genøk-forskerne mener at det som trengs er ansvarlig forskning og innovasjon i kombinasjon med en bred samfunnsdebatt, der ulike interessegrupper kommer til orde.

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpls.2018.01874/full

 

Sak 2                                                                                                                                                                                                                           

SDN 1-2-3, nytt navn på gammel kjenning? GMWatch 31.12.18                                                                                                                        

Noen forskermiljøer har begynt å bruke betegnelsen SDN om genredigering. SDN er forkortelse for site-directed-nukleases, og omfatter de «saksene» som brukes i metodene for å kutte DNA-et på det forhåndsbestemte stedet. SDN brukes om CRISPR, ZNF (sink-finger-nukleaser) og TALEN. SDN-betegnelsen deles videre opp i SDN 1, SDN 2 og SDN 3, alt etter hvor omfattende inngrepet er. I lenken nedenfor gis en relativt detaljert faglig forklaring av forskjellene på de ulike SDN-ene.

[Fra før brukes følgende samlebetegnelser om genredigering: Nye GMO-er, GMO 2.0 og NBT (New breeding techniques). Red adm.]https://gmwatch.org/en/news/latest-news/18675-old-lobby-new-language

 

SAK 3                                                                                                                                                                                                                         

CRISPR i havbruk? Nettverket har deltatt på konferanse. Gmofrimat 20.01.19                                                                                      

Konferansen var arrangert av Tekna (Teknisk naturvitenskapelig forening), og ble holdt i Bergen 17.01.19. Fra Nettverket deltok Aina Bartmann som i sitt innlegg mente at de nye genteknologiske metodene fortjener å bli debattert, men at vi i dag har for lite kunnskap til å ta dem i bruk. Det gjelder utilsiktede konsekvenser på flere nivåer, men først og fremst for økosystemene. Hun hilste det nasjonale forskningsprosjektet Geneinnovate velkommen, og mente at også et offentlig utvalg som kan vurdere genredigering er viktig å få på plass. Både nettverket og Bioteknologirådet har foreslått et slikt utvalg. GMO-Nettverket er opptatt av forbrukernes rett til å velge GMO-fritt. I den sammenhengen er det viktig at maten merkes, noe folk er opptatt av i hele Europa. I lenken kan man se hele konferansen i opptak.

Se debatt om CRISPR i oppdrettsnæringen

 

SAK 4                                                                                                                                                                                                                     Genmodifisering av fotosyntesen. Norsk landbruk 10.01.19. Molecular Plant/Klassekampen 17.01.19                                                

Forskere ved universitetet i Illinois har vist at det er mulig å genmodifisere fotosyntesen slik at tobakksplanter gir 40% høyere avling. Fotosyntesen kan effektiviseres fordi prosessen fra naturens side ikke fungerer optimalt i 20% av tilfellene. Mais og noen alger og bakterier har utviklet mekanismer som kompenserer for tapet som ligger i prosessen. Kunnskapen om dette har forskerne brukt for å effektivisere fotosyntesen i tobakksplanter, som er lette å genmodifisere og dyrke. Etter å ha vist at konseptet fungerer i tobakksplanter vil forskerne nå genmodifisere soyabønner, ris, potet, tomat, aubergine og åkerbønner for å se hvor stor avlingsøkning det er mulig å hente ut der. Hvis dette blir vellykket vil de søke om godkjenning hos det amerikanske mattilsynet, FDA. Prosjektet vil trolig ta minst 10 år og koste minst halvannen milliard kroner før de er i havn.

I en kort omtale i Klassekampen opplyses det at kinesiske forskere har genmodifisert fotosyntesen i risplanter slik at de blir opp til 27 prosent mer produktive. Dette har de klart ved å introdusere gener for tre enzymer inn i risplantene, melder Molecular Plant. https://www.norsklandbruk.no/plantekultur/okte-veksten-40-prosent/

https://www.cell.com/molecular-plant/home

 

SAK 5                                                                                                                                                                                                                             

Er glyfosat kreftfremkallende? Motsatte konklusjoner. Springer Link 14.01.19                                                                                              

I 2016 og 2017 konkluderte to faginstanser motsatt omkring giftigheten til glyfosat, som er virkestoff i sprøytemiddelet Roundup. US EPA (Den amerikanske Environmental Protection Agency) konkluderte med at glyfosat ikke var kreftfremkallende (genotoxic) , mens IARC (International Agency for Research on Cancer) konkluderte at stoffet er kreftfremkallende. Hvordan kunne faginstanser være så uenige i en konkret sak? Dette er analysert i en fagfellevurdert artikkel, der det hevdes at det først og fremst er tre årsaker til de motsatte konklusjonene:

1. EPA støttet seg på industriens egne studier, som i hovedsak var upubliserte, mens IARC la publiserte uavhengige studier til grunn.
2. EPA analyserte en substans som nesten ingen eksponeres for, mens IARC så på det folk utsettes for i virkeligheten.
3. EPA så bare på det befolkningen utsettes for gjennom vanlig kosthold, mens IARC også vurderte yrkesmessige eksponeringer.

Artikkelen konkluderer med at mer forskning er nødvendig når det gjelder spørsmålet om glyfosat er kreftfremkallende. Og da må det forskes på de reelle eksponeringene folk utsettes for.  https://link.springer.com/article/10.1186/s12302-018-0184-7

 

Sak 6 DIVERSE                                                                                                                                                                                                                           

Står selve begrepet «gen» for fall? Nautilus 03.01.19

Ken Richardson er psykolog og kjent som foreleser og IQ-forsker. Han tar utgangspunkt i genetikkens historie, og avviser genenes kausale virkemåte.  Etter hans oppfatning vet vi nå at det endelige utrykket av en egenskap bestemmes av så mange faktorer at begrepet «gen» ikke lenger er brukbart. Richardson mener at denne erkjennelsen må formidles til beslutningstakere før det gjøres feil av  politisk og regulatorisk art omkring genteknologi.

http://nautil.us/issue/68/context/its-the-end-of-the-gene-as-we-know-it

 

Kan CRISPR brukes til å bekjempe dødelige bakterier? NRK viten 24.01.19                                                                                         

Amerikanske forskere vurderer nå om genredigeringsverktøyet CRISPR kan tas i bruk for å finne ut hvorfor noen bakterier blir resistente mot antibiotika. Man håper på å kunne forbedre den antibiotikaen vi har i dag, og kanskje også komme fram til nye måter å hanskes med sykdomsfremkallende bakterier. Professor ved Universitetet i Tromsø Gunnar Skov Simonsen arbeider med resistens hos bakterier. Han mener at det er et vært komplekst felt, men at bruk av CRISPR i denne forskningen kan være en vei å gå.  https://www.nrk.no/viten/nytt-verktoy-for-a-bekjempe-dodelige-bakterier-1.14380697

 

Kina: Kontroversiell tvillingforsker skal ha handlet alene. Andøyposten 21.01.19                                                                                  

Kinesiske myndigheter mener forskeren He Jiankui handlet alene i det kontroversielle forsøket der han hevder å ha genredigert DNA-et til et tvillingpar.  Forskeren skal ikke ha blitt sett offentlig siden han presenterte det kontroversielle forsøket på en biomedisinsk konferanse før jul. Det sies at han holdes i husarrest på teknologiuniversitetet i Shenzen. Myndighetene opplyser at han vil bli straffet dersom det viser seg at han har brutt kinesisk lov.                                                                                                                                                  https://www.vol.no/nyheter/utenriks/2019/01/21/Kinesiske-myndigheter-Forsker-som-skal-ha-genredigert-tvillinger-handlet-alene-18285589.ece

 

Denofa med i Foods of Norway. NHO Mat og Drikke 15.01.19                                                                                                                          

Siden 1912 har Denofa produsert protein og olje til skandinavisk fôr-og matindustri.

«Vi ønsker å være en del av utviklingen av en ny norsk proteinindustri. Norge er godt rustet til å utvikle proteinrikt fôr til husdyr og fisk i kommersiell skala, basert på norske bioressurser fra land og hav», sier konsernsjef i Denofa, Bjørn Rask Thomsen. Foods of Norway er på sin side svært glade for å kunne ønske Denofa velkommen til et samarbeid omkring mer bærekraftig matproduksjon i Norge. (Denofa er støttemedlem i GMO-Nettverket og fôr. Red. anm.)

https://www.nhomd.no/politikk/en-barekraftig-mat–drikke–og-bionaring/nyheter/2019/–vi-onsker-a-vare-en-del-av-norsk-proteinindustri/