I dette nummeret kan du lese om økt forekomst av skadeinsekter ved dyrking av GMO, om D-vitamin-forsterkede tomater og og mer fra GMO-debatten i Norge, Frankrike og England.
Redaktør: Aina Bartmann. Faglig rådgiver: Sidsel Børresen
Saker denne gangen
Mer skadeinsekter med GM-soya
D-vitamin-forsterkede tomater
Debattinnlegg om GMO
Småbrukerlag boikotter GMO-høring
Protest mot deregulering av GMO i England
Sak 1: Mer skadeinsekter med GM-soya (onlinelibrary.wiley.com 28.03.22 og testbiotech.org 03.06.22)
Black armyworm er en møllarve som er regnet som skadeinsekt ved dyrking av soya. Forskere fra Argentina og Brasil har vist at spredning av black armyworm øker i åkre der det dyrkes GM-soya. Resultatene er presentert i en studie med Paula G Páez Jerez som førsteforfatter. Den genmodifiserte soyaen det dreier seg om er resistent mot sprøytemiddelet glyfosat, og produserer i tillegg en insektgift. Det er kombinasjonen av de to modifiserte egenskapene som fører til økt spredning av larvene, noe som kan føre til betydelig ødeleggelse av avlinger. Årsakene til problemet er at ugraset etter hvert blir resistent mot sprøytemiddelet, og at ugraset viser seg å være viktig mat for larvene. I tillegg er insektgiften i soyaen lite effektiv, og larvene lever også godt med å beite på soyaplantene. Faktisk øker larvenes vitalitet og vekst når de spiser den genmodifiserte soyaen, muligens på grunn av stress. Det er ikke første gangen at man opplever at dyrking av GM-planter kan gi effekter som er stikk motsatte av det som var intensjonen. Tidligere rapporter (fra 2014 og 2021) viser liknende resultater. Lenker til disse rapportene finnes i artikkelen fra Testbiotech.Et tilleggsaspekt i den aktuelle studien er rollen sprøytemiddelresistente ugras spiller for spredningen av skadeinsekter. Funnene kan gi økt forståelse av samspillet mellom GM-soya og miljøet rundt der den dyrkes, et aspekt som ikke ble tatt med i risikovurderingen i dette tilfellet.
Artikkelen finnes her (hentet 20.06.22): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ps.6882
og mer om saken i Testbiotech her (hentet 20.06.22): https://www.testbiotech.org/node/2926
Sak 2: D-vitamin-forsterkede tomater (nature.com 23.05.22 og nrk.no 12.06.22)
D-vitaminmangel er et globalt helseproblem, spesielt i nordlige områder, med mulige sykdomstilstander og økt dødelighet som følge. Vitamin D lages i kroppen fra provitamin D3 når huden vår eksponeres for sollys. Ellers får vi D-vitamin gjennom kosten, fra meieriprodukter og annen fettholdig mat fra dyreriket.Planter er spesielt dårlige D-vitaminkilder. For å endre på dette har forskere nå genredigert tomater med CRISPR-Cas9. Jie Lie er førsteforfatter av studien som er publisert i tidsskriftet Nature. Studien viser hvordan forskergruppen har greid å få provitamin D3 til å akkumuleres i tomatplanter og på den måten gjøre tomatene til D-vitaminkilder. Dette er spesielt viktig for personer med vegansk kosthold. Som ekstra bonus for tomatprodusenter kan den grønne delen av plantene brukes som råstoff i produksjon av plantebasert D-vitaminholdig kosttilskudd. Tomatene kan ifølge NRK inneholde like mye vitamin D som man finner i to egg, eller i en spiseskje med tunfisk.
Artikkelen finnes her (hentet 20.06.22): https://www.nature.com/articles/s41477-022-01154-6
Mer om saken her (hentet 20.06.22): https://www.nrk.no/trondelag/forskere-har-brukt-crispr-til-a-genredigere-tomater-_-inneholder-like-mye-d-vitaminer-som-to-egg-1.15986753
Sak 3: Debattinnlegg om GMO (Bondebladet 13.06.22 og 17.06.22 )
Øystein Heggdal skriver kronikk i Bondebladet 13.06. under overskriften «Genmodifisert løsning». Ingressen er «GMO-angsten og hysteriet rundt moderne matproduksjon må ende med klimarapportene og Russlands invasjon av Ukraina». I kronikken. som ligger bak en betalingsmur, er det også en kritikk av GMO-nettverket. Heggdal skriver blant annet at «nettverkets leder Aina Bartmann har ved gjentatte anledninger påstått at vi ikke bør endre genteknologiloven i Norge for å gjøre det lettere å godkjenne genredigerte planter, noe Bioteknologirådet selv har gått inn for. Det har også «i grunn vært mye godværspolitikk ført i Europa siste 30 år. Politikere og bevegelser har ganske ubekymret, og uten å bli konfrontert på det, fulgt det ene populistiske kjæledegge-prosjektet etter det andre. Kjemi-fobi, GMO-angst og hysteri rundt moderne matproduksjon være seg noen av dem».I sitt svar skriver Aina Bartmann at GMO-nettverket støtter seg på de strategiene FN og norske myndigheter har vedtatt. Her er nettopp økt robusthet mot ulike kriser sentralt. Når det gjelder GMO vises det til at nye genredigeringsmetoder gjør det mulig med mer målrettede endringer i genomet, men at det fortsatt er usikkerhet knyttet til utilsiktede endringer i genomet, i organismen og ved utsetting i økosystemet. Det står også at GMO-nettverket mener det er nødvendig med en modernisering av regelverket, men at hovedelementene i genteknologiloven bør videreføres.
Kronikken til Øystein Heggdal finnes bak en betalingsmur her (hentet 20.06.22): https://www.bondebladet.no/kronikk/genmodifisert-losning/
Svaret fra Aina Bartmanns finnes her (hentet 20.06.22): https://www.bondebladet.no/debatt/en-opplyst-gmo-debatt/
Sak 4: Småbrukerlag boikotter GMO-høring
Den europeiske delen av småbrukerlagsføderasjonen Via Campesina (ECVC), der Norsk Bonde- og Småbrukarlag er medlem, boikotter EU-kommisjonens GMO-høring. Begrunnelsen er at kommisjonen ikke gir god nok mulighet til å svare for de som ønsker å beholde eksisterende regulering. Det innebærer at dette standpunktet, et standpunkt de aller fleste i den forringe høringen hadde, ikke ivaretas i tilstrekkelig grad.Høringen er en del av EU-kommisjonens konsekvensutredning av en eventuell regelendring for noen typer genmodifiserte planter. I fjor høst var det en høring av oppstartsdokumentet til konsekvensutredningen, der de fleste svarene var negative til en endring av eksisterende regelverk.
I motsetning til den åpne høringen forrige gang, består denne høringen av et spørreskjema som skal besvares. Det er utformingen av dette spørreskjemaet ECVC protesterer mot. De skriver at bare de to første spørsmålene gir mulighet til å be om at eksisterende lovgivning opprettholdes. I de resterende spørsmålene mener ECVC at svaralternativene enten innebærer svekkelser av dagens regelverk eller at man ikke har noen mening. I tillegg mener ECVC at kommisjonshøringen inneholder uriktig informasjon og udokumenterte påstander.
