Nytt om GMO 9 -2020

Nytt om GMO 9 -2020 I dette nummeret kan du blant annet lese mer om forbrukerholdninger, alternativer til gendrivere og  detektering av «nye» GMO-er. Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen Saker denne gangen: 1. Forbrukerskepsis til GMO (3 oppslag) 2. Ny detekteringsmetode for genredigering (2 oppslag) 3. Alternativ kontroll av myggbårne sykdommene (2 oppslag) 4.…

Mange grunner til skepsis mot GMO

  Forbrukeres skepsis til GMO-mat er knyttet til bekymring for miljø og helse, men er også et spørsmål om hva slags matproduksjon folk vil ha.     Det skriver Cesilie Aurbakken, styreleder i GMO-Nettverket og Aina Bartmann, daglig leder i GMO-Nettverket i en kronikk. Fersk SIFO-rapport I en fersk forbrukerundersøkelse som Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet har…

Norsk landbruk rir ikke to hester

Norsk landbruk har et felles grunnsyn når det gjelder genteknologi. Vi tar forbrukeren på største alvor. Det skriver administrerende direktør Ola Hedstein og fagsjef Sigrid Bratlie i Norsk Landbrukssamvirke. Innlegget er et tilsvar til Hans Bårdsgård som kommenterer i Nationen 5.mai den pågående debatten rundt GMO og genredigert mat. ( lenke nederst i denne saken)…

Problematisk undersøkelse om genredigering

Sammenhengen mellom kunnskap og holdninger utgjør et hovedfokus i GENEinnovates analyser. Men hvilken kunnskap er det spørreundersøkelsen baserer seg på? Dette spørsmålet reiser forskere ved GenØk – Senter for biosikkerhet i en kronikk i Nationen. Etikk «Når informasjon om risiko og uenighet uteblir, kan motforestillinger mot ny teknologi lett bli tolket som subjektive og ‘rent…

Som du spør om genredigering får du svar

Det er problematisk med en spørreundersøkelse der deltakerne kun blir presentert for mulige fordeler ved en teknologi, og ikke for mulige negative konsekvenser eller for alternative løsninger. Dette skriver lederen i Norges Bondelag og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en felles kronikk i Nationen. Kronikken har overskriften «som du spør om genredigering får…

Spørreundersøkelse om genredigering i matproduksjon

«Norske forbrukeres holdninger til bruk av genredigering avhenger av hvilket formål og produkt det er snakk om. Flertallet er positive til å bruke genredigering i norsk landbruk og akvakultur til formål som oppfattes å fremme samfunnsnytte og bærekraft. Eksempler er å redusere sprøytemiddelbruk og avlingstap i planter, klimatilpasning av planter, øke næringsinnholdet i planter, øke…

Forskningsmidler til sporing av nye GMO-er

Norges Forskningsråd har bevilget midler til metodeutvikling for sporing og merking av genredigert mat. En veldig god nyhet sier Cesilie Aurbakken, styreleder i GMO-Nettverket og fôr. For oss er det grunnleggende at alle GMO-er må kunne spores. Sporing er en forutsetning for å kunne overvåke eventuelle effekter i økosystemene og for å kunne merke matvarer…